Åpner for U-originale reservedeler i UV anlegg

Pris kan synes å veie tungt når Bergen Vann nå skal inngå en ny rammeavtale for UV-utstyr. Avtalen har en estimert verdi på årlig ca 2,24 mill årlig og omfatter blant annet UV-lamper til desinfeksjon av drikkevann.

Man har i anbudet gjort endringer i hvordan ytelsen til UV-lamper skal dokumenteres. I stedet for å kreve at alle tilbudte lamper skal kunne dokumentere ytelse gjennom tredjeparts testing etter etablerte internasjonale normer, åpner konkurransegrunnlaget for at U-originale lamper kan dokumenteres på en annen måte.

For U-originale lamper er det lagt opp til at det holder med egenerklæring fra produsenten, om at lampene fungerer i kombinasjon med at bekreftelse på at den tilbudte lampetypen har vært i drift i minst seks måneder ved minst et annet vannverk.

Dette er et vesentlig skille fra dokumentasjonen som normalt følger en original komponent fra produsenten av selve UV-anlegget. Her skal ytelsen være dokumentert gjennom testing og validering utført av uavhengig tredjepart, der samspillet mellom elektronikk, lamper, vannmengde, UV-transmisjon og andre driftsforhold inngår i vurderingen.

Mange ulike anlegg

Bergen Vann har i dag flere forskjellige fabrikater og typer UV-anlegg. For enkelte anlegg kan det være vanskelig for andre leverandører enn den opprinnelige produsenten å skaffe komplette løsninger basert på originale, tredjeparts validerte komponenter.

Samtidig er konkurransen denne gang lagt opp slik at leverandørene skal konkurrere om en samlet avtale for alle anlegg. Det kan gi en annen konkurransesituasjon enn dersom de ulike anleggene og fabrikatene ble konkurranseutsatt separat.

Måten konkurransen er utformet på kan dermed gjøre det enklere for leverandører som spesialisere seg på U-originale reservedeler å tilby en samlet løsning. Etter hva VA-Nytt erfarer, har flere av de største leverandørene av UV-anlegg valgt å ikke delta i konkurransen.

Krav 3 og krav 9

Bergen Vann har i konkurransegrunnlaget satt opp sine egne krav til dokumentasjon, som kalles «Krav 3» og «Krav 9».

Krav 3 regulerer hvilken dokumentasjon som skal leveres for henholdsvis originale og U-originale lamper. Krav 9 stiller krav om dokumentert driftserfaring på minst seks måneder for lampen som tilbys.

Spørsmålet er dermed ikke bare hvilken lampe som har lavest innkjøpspris, men hvordan man dokumenterer at en lampe som skal inngå i et kritisk desinfeksjonstrinn faktisk leverer den nødvendige UV-dosen under de aktuelle driftsforholdene.

Det er nettopp her tredjeparts validering har en funksjon: Den skal dokumentere ytelsen til systemet under kontrollerte og definerte betingelser, fremfor at dokumentasjonen utelukkende bygger på leverandørens egne opplysninger. Tidligere var Folkehelseinstituttet en myndighet på dette feltet. I dag er det kommunene selv som bestemmer hva som er godt nok.

Tredjepart brukes ellers i Bergen kommunes innkjøp

At Bergen Vann i denne konkurransen åpner for egenerklæring og dokumentert driftserfaring for U-originale lamper, skiller seg fra hvordan Bergen kommune har brukt tredjeparts sertifisering i andre anskaffelser.

En forvaltningsrevisjon av Bergen kommunes klima- og miljøkrav i anskaffelser gjennomgikk ni anskaffelser. I fem av disse var system for kvalitetssikring og miljøstandard stilt som kvalifikasjonskrav. Innkjøp konsern i Bergen kommune stiller som hovedregel kvalifikasjonskrav om tredjepartssertifisert miljøledelsessystem (som f.eks. Miljøfyrtårn, ISO 14001 eller EMAS) i sine konkurranser. Bergen kommune foretar hvert år innkjøp av varer og tjenester for om lag syv milliarder kroner.

Det gjør det relevant å spørre hvorfor en uavhengig tredjeparts dokumentasjon i denne konkrete anskaffelsen ikke skal være nødvendig for alle lampetyper når utstyret skal inngå i desinfeksjonen av drikkevann. Med et innbyggertall på ca 300 000 og en årlig kostnad på å bruke ikke-originale reservedeler vil kommunen trolig kunne spare mellom 10 og 30 %. Dette utgjør en årlig forskjell på ca kr 2.50 pr innbygger.

Erfaringen fra Giardia-utbruddet

Bergen har dessuten en spesiell historie når det gjelder sikkerhet i drikkevannsforsyningen.Høsten 2004 ble Bergen rammet av et omfattende Giardia-utbrudd. Folkehelseinstituttet oppgir at det ble diagnostisert vel 1 300 pasienter, mens det reelle antallet smittede antas å ha vært langt høyere. Andre faglige kilder anslår det reelle antallet smittede til mellom 5 000 og 6 000. Smitten ble knyttet til forurensning av drikkevannskilden Svartediket.

FHI beskriver samtidig UV-bestråling som en viktig metode for å inaktivere Giardia, og peker på at omfattende bruk av UV-desinfeksjon i norske vannverk bidrar til å redusere risikoen for parasitter i drikkevannet.

Det setter dagens krav til UV-utstyr i et spesielt lys. Når UV-anlegget er en av barrierene som skal beskytte drikkevannet mot sykdomsfremkallende mikroorganismer, blir spørsmålet om hvordan lampenes faktiske ytelse dokumenteres, sentralt.

Hva betyr egentlig «validering»?

Validering av UV-anlegg for drikkevann innebærer normalt at anleggets desinfeksjonsevne dokumenteres gjennom kontrollerte tester. Internasjonalt brukes blant annet den amerikanske UV Disinfection Guidance Manual (UVDGM) og europeiske standarder som DIN 19294-1 som referanser.

I en biodosimetrisk validering undersøkes blant annet sammenhengen mellom UV-dose, vannmengde, UV-transmisjon og lampenes effekt. Testing skal vise at anlegget oppnår den forutsatte desinfeksjonen også under definerte ugunstige driftsforhold.

Lampenes ytelse er derfor en sentral del av dokumentasjonen. Det avgjørende spørsmålet er derfor ikke nødvendigvis om en UV-lampe er original eller U-original.

Det avgjørende spørsmålet er om det kan dokumenteres – på en uavhengig og etterprøvbar måte – at lampen fungerer som forutsatt når den inngår i det konkrete UV-anlegget som skal produsere trygt drikkevann.

Når Bergen Vann nå åpner for en dokumentasjonsform der egenerklæring og seks måneders driftserfaring kan være tilstrekkelig for U-originale lamper, er det derfor naturlig å spørre om kommunen har lagt terskelen for dokumentasjon av teknisk ytelse lavere enn tidligere – og hvorfor.