Porsgrunn kommune: Helt avhengig av hver enkelt innbygger for å stoppe fremmedvannet

Våtere klima og hyppigere nedbør fører til stadig større utfordringer for kommune-Norge. En kommune i Telemark har sett det som en av de viktigste miljøoppgavene å takle problemet med fremmedvann. Fremmedvann kommer inn i spillvannsnettet uten at det hører hjemme der. Det kan være regnvann fra tak og tette flater, drensvann eller vann som trenger inn gjennom utette rør og kummer.

– Forutsetningen for et fungerende avløpsnett og renseanlegg for kloakk er separering av overvann og spillvann. Vi kan se på separeringen som kildesortering av vann, akkurat som vi kildesorterer søppel hjemme hos hver enkelt, forklarer avdelingsleder vann og avløp i Porsgrunn kommune, John André Nordhus.

Forståelse for tiltakene i alle ledd

Han holdt nylig et innlegg under jubileumskonferansen til Norsk Vann under tittelen "Fra store ord til konkret handling". Norsk Vann fyller 40 år i 2026 og ville gjerne få tidligere prisvinnere på banen for å gi status på de prisvinnende prosjektene.

Porsgrunn kommune mottok Norsk Vanns bærekraftpris 2024, blant annet for sitt langsiktige arbeid med å redusere fremmedvann og for bruk av moderne dataverktøy. Norsk Vann trakk frem kommunens omfattende bruk av grøftefri rehabilitering; siden 2019 har over 70 prosent av fornyelsen vært NoDig-løsninger.

Konferansieren trakk i sin intro fram kommunens målrettede arbeid med å redusere fremmedvann og den omfattende bruken av gravefri ledningsfornyelse, kombinert med en imponerende vilje til å dele erfaringer og resultater med resten av bransjen.

– Det er selvsagt veldig gøy å vinne en pris. Jeg vet jo at det er mange som er veldig flinke, og da er det enda morsommere at noen synes vi er i det selskapet. Noe rett gjør vi i alle fall, sier Nordhus som i foredraget trakk frem at det er viktig at mange tror på at de utvalgte tiltakene gir effekt både på kort og lang sikt.

– Det må være breie forlik innad i kommunen. Vi trenger en rød tråd helt fra toppen, som inkluderes i kommuneplanene, handlingsprogram og virksomhetsplaner. Det må være tydelige bærekraftsmål og en integrert del av alles arbeid helt fra ordføreren til vi som står ute i grøfta. Det bør ikke bare være noe som en miljørådgiver gjør inne på sitt kontor. Skal det bli meningsfulle tiltak må de baseres på fakta og unngå symbolpolitikken, samt de mest kontroversielle tiltakene. Og så trenger vi ikke finne på alt alene, slo VA-lederen fast.

Saken fortsetter under bildet:

Avhengig av privat forståelse og innsats

Ett av problemene for kommunen er at både kommunen og de private har manglende separering. Historisk har det vært planlagt for én felles ledning i det som kalles Avløp Felles (AF). I tillegg finnes det private stikkledninger der takvann og drenering fortsatt kan være koblet til spillvannsledningen. Både privat og kommunalt nett har store mengder med lekkasjer hvor det trenger inn fremmedvann. Et renseanlegg og avløpsnett kan tåle mer avløpsvann enn de er dimensjonert for, men kan i lengden ikke ta imot 40 ganger så mye som de skulle hatt.

– For tynt avløpsvann fører til dårlig rensegrad i renseanlegget. Det er samtidig vanskelig å rense vann som ikke kommer frem. Det hadde vært svært kostbart, ja så godt som umulig, å etablere ledninger, pumper og renseanlegg som vil være i stand til å frakte alt nedbørsvann i alle nedbørshendelser, mener avdelingslederen i Porsgrunn kommune.

– Men hvis det blir slik at vi i kommunen kun satser på egne tiltak, er vi bare halvveis når vi er ferdige. Skal vi komme i mål er vi helt avhengig av å få med oss de private. Hvis vi forklarer godt hva som må gjøres, hvordan og hvorfor er det langt enklere å få dem med, sier Nordhus til VA-nytt.

Han har en klar argumentasjonsrekke som han bruker overfor innbyggerne i kommunen:

* Kloakk der du skal bade er ekkelt

* Ingen liker å få kjelleren fylt av kloakk

* Vi har ikke råd til å bygge 40 ganger så store renseanlegg, ledninger, pumper osv

* Vi sparer strøm ved å slippe å pumpe vann som ikke trenger å renses - det blir rett og slett billigere VA-gebyrer

– Jakten på fremmedvann handler om å finne de stedene som gir størst resultater på kortest mulig tid, til en kostnad som innbyggerne kan håndtere. Hvis vi argumenterer godt og forklarer skikkelig, vil flere forstå hvorfor vi må foreta oss noe. Har vi i tillegg kontroll på lovverket og en ryddig prosess er det ikke så mange som vil klage, mener han.

Bedre tilgang på renere vann

Ett av tiltakene de har gjort for å styrke bærekraften i kommunen er å flytte inntaket av råvann. Kommunen var tidligere avhengig av Farris-vannet i Larvik, men har nå tatt i bruk et nytt råvannsinntak i Mensvann, øst for Porsgrunn og Skien. Nå hentes råvann både fra Mensvann og Farris og føres til Valleråsen vannverk for behandling.

I innsjøen er det lagt en nær tre kilometer lang råvannsledning, med dimensjon Ø800 mm PE100. Den stod klar høsten 2023.

– Vi har jo flytta inntaket opp til 100 meter over havet i stedet for 22 meter. Det betyr at vi sparer over én million kilowattimer i året bare på det infrastrukturtiltaket. En viktig gevinst er at vannet fra Mensvann kan føres fram ved selvfall, i stedet for å være avhengig av energikrevende pumping fra Farris. Derfor blir det lavere energibruk og lavere kostnader. Løsningen bidrar samtidig til en mer robust drikkevannsforsyning, mindre vannverksslam til avløpsrenseanlegget og renere vann for Porsgrunn, sier han.

Konkrete tiltak med mobiler som gir synlige resultater

Et annet virkemiddel, som har vekket oppsikt for sin enkelhet, er strategien med mobil filming. Når værforholdene er riktige, er 20 medarbeidere i sving med å åpne kumlokk, filme bunnen av kummene og laste opp videoene for analyse. I løpet av et par timer kan kommunen dermed undersøke rundt 250 kummer.

– Videoene brukes til å identifisere hvor mye vann som ser ut til å komme inn i systemet, hvor mange eiendommer som er koblet til området og hvor det kan være mest effektivt å gå videre med undersøkelser. Dette har vært veldig vellykket. Det skjer raskt. Med lav kost får vi dekket store områder i byen slik at vi kan legge inn innsatsen på rett sted. Det er ikke den mest nøyaktige metoden, men det gjør det lettere å prioritere, for vi har ikke tid til å jobbe oss sakte, men sikkert fra en ende av byen til den andre, sier han.

Kamerainspeksjonen kartlegger konkrete innlekkingspunkter i kommunale ledninger og private stikkledninger. Kommunen kan deretter følge vannet helt tilbake til den enkelte eiendom. Dette er viktig fordi kommunen må kunne dokumentere hvor fremmedvannet kommer fra før det kan gis pålegg om utbedring.

Private huseiere gjøres til en del av løsningen. En utfordring er at kommunen ikke har fullstendig oversikt over private stikkledninger eller tilstandene på disse. De vet heller ikke om spillvann og overvann er separert fra huset, frem til hovedledningen. Når kommunen separerer sitt eget ledningsnett, kan derfor også huseieren bli pålagt å gjøre tilsvarende arbeid. Da kommer argumentasjonen til John André Nordhus godt med.

– Det som er bra med fremmedvann er at det både er det mest effektive og det som raskest vil gi resultatene vi trenger. VA er et fag med veldig lange perspektiver. Å bygge renseanlegg og ledningsnettet til en by koster veldig mye og tar lang tid. Bærekraft handler ikke bare om å være idealist, man bør lete etter tiltak som svarer på flere mål. Da har man større mulighet for å få til noe mange kan være enig i er smart, slik at det står seg i et lengre perspektiv.