– Rart ikke flere tester og måler vannmengden i ledningsnettet

- Instrumentet brukes i to ulike sammenhenger. Enten når vannverk/kommuner spyler vannledninger på drikkevannsnettet, eller når de skal ned i brannkummer eller åpne hydranter for å teste kapasitet, sier Morten Witzøe, fagsjef for flow- og mengdemåling i AxFlow AS.

Krav til vannmengde – men sjelden testet i praksis

Ansvaret for å kartlegge kapasiteten og tilgjengelighet på brann-/slokkevann ligger hos kommuner og vannverk. For vannverk som forsyner mer enn 1000 personer kreves det

de fleste steder en hydraulisk nettmodell. I tillegg gjelder konkrete krav til vannmengde eller kapasitet.

- Det kreves minst 20 liter i sekundet ved spredt bebyggelse, og minst 50 liter i sekundet ved tettbebygde områder og industriområder, understreker Witzøe.

Han peker på at mange kommuner stoler på beregningsmodeller uten å faktisk ha testet uttakene i felt.

– Noen sier: «Det har vi, vi har bra trykk», og så har de noen hydrauliske modeller som kan være bra, men de vet jo egentlig ikke i realistisk forstand, det er ingen som har vært der og testet, sier han.

Det var nettopp dette som fikk AxFlow til å se nærmere på en slik løsning.

– Jeg begynte å tenke at det er rart at man ikke tester det i praksis. Så begynte vi å bygge vår egen måler.Men i prosessen kom vi over produsenten TSI Flowmeters, som har produsert og levert slike målere i mange år.

Deres måler TSI BRAVA FLOWMASTER har meget rask respons, og kan i tillegg leveres med loggefunksjon, og eventuelt Bluetooth.

- Dette var nettopp det vi ønsket, så da gikk vi for denne leverandøren, forteller Witzøe.

Slik testes en hydrant eller brannuttak

Testen er rask og krever lite opplæring.

Man kobler seg på hydranten, stenger ventilen på utløpet av måleren, for deretter å åpne for vannet fra hydranten eller brannuttaket.

– Der ser du hva det statiske trykket er. Her har vi 6,5 bar, så det er veldig bra, sier han om trykket i bygget der AxFlow holder til på Lysaker.

Deretter åpnes hydranten helt opp, slik at man ser reell kapasitet på brann-/slokkevann.

– Da får de kanskje 20 - 30 sekunder med maks, og så vet de om det holder mål opp mot anbefalingen. Det er jo ikke nødvendig å gjøre testen så ofte, men da har de i det minste dokumentert det, sier Witzøe.

Han trekker fram at testrunden også gir en praktisk sjekk av utstyret i kummen, både for teknisk personell hos kommunen, og ikke minst for brannvesenet.

– Det fine med å dra ut og gjøre det, er at du samtidig får inspisert hydranten eller uttaket og at det faktisk virker. Du får sjekket tilgangen og at du f.eks. får opp kumlokket og at det ser greit ut der nede.

På hydranter åpnes lokket med nøkkel, og brannmannskaper kan koble seg rett på, noe de er avhengige av siden vannet på brannbilen sjelden er nok alene.

Utfordringer med tilgangen i Krokstadelva

Witzøe viser til den tragiske brannen i Krokstadelva.

Der hadde brannvesenet store problemer med å få tilgang til vann fra det kommunale ledningsnettet.

I slutten av juli ble det klart at brannvesenet hadde problemer med å få vann fra seks ulike vannuttak. Flere brannkummer hadde for dårlig plass eller hadde grodd igjen.

Dette nevner jeg ikke for å sette noen i dårlig lys, det er kun uttalelser gjennom media i ettertid jeg refererer til.

– Jeg kan tenke meg hvordan det er å være brannmann med høy puls og dårlig tid, og så er det slike utfordringer man må håndtere. All ære til de involverte mannskapene i en så kritisk situasjon.

Brunt vann en mulig bivirkning

Én grunn til at man ikke alltid tester med maks kapasitet, er at en full åpning kan løsne belegg på innsiden av gamle vannledninger og gi midlertidig brunt vann i springen hos vannabonnentene.

– Med rør hvor det ikke er så mye forbruk, drar du med deg en del av belegget som ligger på innsiden, så blir vannet brunt en liten periode hos mottakerne, sier Witzøe.

Flere kommuner løser dette ved å varsle abonnenter på forhånd via SMS før planlagt testing, slik at henvendelser om brunt vann uteblir.

– Sånn informasjon gjør at man aksepterer det, i stedet for at det blir en klage man må bruke tid på, sier Witzøe.

Solgt til flere kommuner

TSI BRAVA FLOWMASTER har vært på det norske markedet i cirka tre år, og AxFlow har levert instrumentet til flere kommuner.

Witzøe peker på at ansvaret for testing ofte havner mellom to stoler internt i kommunene – mellom VA-driften og brann- og beredskapsavdelingen.

– Kommunen har sin drift på VA-anlegg, altså vannforsyning, men det er gjerne en annen del av kommunen, et kommunalt foretak eller en underavdeling som er interessert i selve slokkevanns-testingen. Spørsmålet er egentlig hvem som skal gjøre det, sier han.

- Måleren i seg selv krever ingen avansert opplæring. Man slår den på, kobler til, og leser av vanntrykket og deretter kapasiteten i liter per sekund eller time direkte på skjermen.

Instrumentet kan også logge testene som utføres, og brukes sammen med tilhørende programvare. Bluetooth for direkte trådløs overføring til smart-telefon eller nettbrett er også tilgjengelig.

AxFlow deltar på VVS-dagene denne uken på Lillestrøm. Der skal de ha fokus på tilbakeslagsventiler og TSI. Man finner AxFlow på stand D-02-29.