- Nå må vi få ut jobbene

Med fire store byer, store trafikkårer på bil og bane og en økende befolkning godt spredd utover dyp leirgrunn er Østfold et utfordrende fylke for infrastruktur. For å samle VA-bransjen i Østfold til et felles symposium inviterte Brødrene Dahl for 30. år på rad bransjen til to dager på Hankø, og med et interessant program klarte man å beskrive situasjonen sett under ett. Tette møter mellom små grupper av deltakere og de fjorten leverandørene sørget for nyttig og praktisk utbytte for alle.

I sin innledning til seminaret viste Cato Jensen hos BD til en verden preget av konflikter og skiftninger som har skapte de store utfordringer for VA-bransjen. Råvareprisene har gått til værs har satt entreprenørene på sparebluss. Mange kommuner står foran store investeringer på renseanlegg og enkelte har satt på håndbrekket innen vedlikehold. Jensen pekte på at bransjen har hatt tøffe år og oppfordret kommunene om å vise forståelse og holde aktiviteten oppe.

- Ingen er ute etter å utnytte situasjonen, bransjen ber kun om å få dekket inn de ekstra kostnadene som ofte er kommet etter at kontraktene i mange tilfeller er inngått, og som spiser opp de relativt små marginene som entreprenørbransjen sitter igjen med. Vi vet at MEF også jobber hardt med å kommunisere dette til myndighetene, sa Jensen.

Først ute var enhetsleder i Fylkeskommunen Tore Veum med å presentere de ulike samferdselsprosjektene i fylket i framtiden. Prosjekter som forventes å kunne være store drivere for entreprenørbransjen i fylket. Her ble både bypakkene, flere veistrekninger, broer og andre tunge prosjekter presentert. Mange broer synger på siste verset og har fått begrensninger i trafikk, noe som skaper utfordringer for massetransport. Det store bildet viser unektelig at Østfold fylke er forsømt av politikerne og henger langt etter når det gjelder fornyelse av særlig veier og infrastruktur samtidig som befolkning og trafikk øker jevnt. Stor uvisshet om jernbane, som allerede sluker milliarder gjør det også krevende å stake ut kursen.

Målet og betingelsene for bypakkene er at de skal finansieres med bompenger og samtidig bidra til å holde trafikken på nullvekst. Det virket ikke som om noen i salen hadde særlig tro på at målet om nullvekst er realistisk, ikke minst siden trafikken øker årlig og at den store bypakker som skal bedre trafikken mellom Sarpsborg og Fredrikstad er langt fram i tid. Det var en generell frykt blant for at de store oppdragene i bypakkene ville kunne bli vunnet av de riksdekkende entreprenørene.

Fredrik Thorsteinsen fra BDO ga deretter en grundig oppdatering av markedet innen bygg og anlegg og kunne vise til en krevende situasjon med lav aktivitet. Renteøkninger, internasjonal uro med lengre transporter sjøveien har gjort situasjonen krevende og markedet i bygg og anlegg nærmest i fritt fall.

- Aldri har det blitt bygd så få boliger i etterkrigstid, og når det går dritt i Norge går det enda mer dritt i Østfold, slo Thorsteinsen fast.

Bildet Thorsteinsen skildret, blant annet gjennom statistikk viste også at råvarer aldri har vært dyrere og at sogar norsk trevirke selges til utlandet for høyere priser, og at miljøavgifter på stål kommer på toppen av det hele. Resultatet er et stort gap mellom byggekostnader og pris på ny bolig.

I anleggsbransjen har det de siste årene foregått en strukturendring der de store har blitt større, blant annen ved at man av flere grunner har sikret seg hele verdikjeden. Resultatet på landsbasis er at mange mellomstore og store entreprenører går konkurs. Både lokalt i fylket og på landsbasis er man dermed inne i en tung periode, og etter stemningen i salen å dømme er vann og avløp er i dag å regne som redningen for de små og mellomstore entreprenørene i Østfold.

Som kjent ligger det mest av Østfold under marin grense, og leirgrunn preger ofte bynære strøk, som igjen gjør forholdene krevende for entreprenørene. Senior geotekninker Hans Petter Bøckmann i selskapet Geoteknikk gikk i et spennende foredrag gjennom ulike tekniske utfordringer i anleggsbransjen og hva som kan være gode løsninger å ty til når man er på gyngende grunn. Han minnet også om at det er strengere krav til geotekniske undersøkelser, og at selv et enkelt dreneringstiltak på enebolig nå er omfattet av dette. Her tok han til orde for enklere krav, siden graving i allerede omfylte masser ikke bør ny på problemer.

Han pekte på at det bygges på stadig vanskeligere tomter, mer nedbør og store krav til framdrift. Ved kjøp av tomter kan det også dukke opp gamle synder.

- Dessverre slurves det med undersøkelser, noe som kan bli dyrt i ettertid. Det er gjerne for få boringer, lite data, overraskende dybder til fjell og usikre grunnforhold generelt. Dette fører til mange unødvendige rettssaker. Ser man på hvor lite grunnundersøkelser utgjør i forhold til totale kostnader er det all grunn til å gjøre gode undersøkelser i forkant, sa Bøckmann som oppfordret til tidlig involvering, mer risikobasert prosjektering og tett oppfølging i byggefasen.

Bøckmann gikk gjennom en rekke prosjekter som på tross av krevede forhold kom godt ut og ga også gode råd om praktisk sikring av grunn, blant annet med tilførsel av kalk.

Saken fortsetter under bildet:

Solvår Strand og Erik Ødegaard fra MEF kunne fortelle at aktiviteten er skremmende lav innen bygg og anlegg, og at ni av ti aktører melder om ledig kapasitet om seks måneder. Dette er den laveste målingen på forventet aktivitet som er målt. Det ble derfor sterkt oppfordret til å få ut jobbene, hvis ikke kan man gå mot en svært krevende høst og vinter. Aktiviteten i privatmarkedet ligger helt på null og situasjoner er krevende også innen det kommunale. På landsbasis er det de store prosjektene som ruller men det er særlig prosjekter over en halv milliard klassen. Imidlertid har de store offentlige aktørene lyttet til at man skal tilrettelegge for mindre prosjekter, slik at de små og mellomstore entreprenørene ikke skal bli holdt utenfor.

Vann og avløp er i dag redningen for mange entreprenører i fylket og her ble særlig Sarpsborg trykke fram som dyktige til å jobbe med fornyelse av avløpsnettet særlig, samtidig som man tar et historisk løft innen avløpsrensing.

Strand pekte på at kravet om elektriske maskiner gjør det svært uforutsigbart og økonomisk krevende.

- Er kommunen ute etter å redusere utslipp burde man rigge prosjektene slik at massetransporten blir på et minimum. Det er her de store utslippene er å spare, slo hun fast. Det ble også pekt på at hvis man i anbud skal stille krav til utslipp bør man se maskinparken under ett, og ikke henge seg opp i kun dumpere, slik enkelte har gjort.

Forslaget om utslippsfrie anlegg innen en kort periode ble også sett på som meget problematisk.

- Dette må skje gradvis. Husk at entreprenørene har en maskinpark allerede, som det er store investeringer i. Den eksisterende maskinparken må få leve lenger, påpeker Erik Ødegaard.

Indre Østfold kommune har etter sin sammenslåing i 2020 allerede rukket å komme godt i gang med å fornye både rørnettet og vannverkene. Enhetsleder Veronica Kvalheim holdt en grundig orientering om status, utfordringer og framdrift innen vann og avløp.

Saken fortsetter under bildet:

- Det første vi gikk igang med var å lage en samlet plan, med veier og strategier for framtiden. Siden sammenslåingen har vi jobbet særlig med å redusere lekkasjer, redusere overvann og bygge godt drikkevan, fortalte Kvalheim. Et naturlig tiltak har vært å standardisere og forene alle anleggene i fellest styring og overvåking, samt jobber med å heve sikkerheten.

- Vi skal betjene et stort område av tynt befolkede strøk, noe som gjør det kostbart understreket Kvalheim, som røpet av den økologiske tilstanden i de mange små vassdrag ikke har vært bra.

Dette har å gjøre med at man har mange små private avløpsanlegg som man jobber mye med å få kontroll på.

- Vi kan være stolte av resultatene så langt, vi ble kåret til landets nest kostnadseffektive kommune og lekkasjene fra rørnettet har vært nede på 18 %. I forbindelse med sist vinter gikk den noe opp, som skyldes mange private initiativ med å bygge skøytebaner. Vi sliter med andre ord noe med vanntyveri, på tross av at vi har lagt til rette for kontrollerte uttak, sa Kvalheim.

Installasjon av vannmålere har i enkelte områder redusert forbruket med 50 %, og takket være bygging av nytt vannverk har man nå rikelig tilgang, som også kan deles med nabokommuner om det skulle knipe.

En stor utfordring har vært rørfornying og separering i Askim sentrumsområde, der enkelte rør har vært overfylt en rekke ganger og befinner seg på nesten 10 meters dyp. En viktig del av dette har vært frakobling av taknedløp. Man sliter nemlig fortsatt med overvann, når det er mye nedbør kan mengden vann til avløpsanlegget øke med ti gangen. Det er også et problem at folk kaster alt mulig i toalettene.

- Vi prøver ut ulike måter å måle overløp på og har et omfattende program for å måle vannkvaliteten i bekkene, vi tenker langsiktig og prøver å strekke kostnadene ut i tid, vi har ikke så mange å dele regninga på, sa Kvalheim som også er i ferd med å realisere et nytt avløpsrenseanlegg.