Sikkerhet i grøfta handler om helt andre ting enn rørmaterialer

Først vil jeg gi ros til Vidar Nyhammer i NPG Norge. Med ditt innlegg i denne artikkelen i anledning HMS-dagen løfter du frem et viktig tema: Anleggsbransjen er fortsatt en av de mest skadeutsatte, og det er et reelt problem som fortjener seriøs oppmerksomhet.

Problemet er at du i innlegget trekker en linje fra generell skadestatistikk til et spesifikt produktvalg, uten at den linjen er dokumentert.

Du skriver at over 25 prosent av skadene med kjent årsak i bransjen skyldes støt eller treff av gjenstander. Det er sikkert riktig.

Men premisset om at plastrør er «lette» holder bare til et visst punkt. Ja, for de minste dimensjonene er plastrør lettere enn et duktilt støpjernsrør, men man skal ikke særlig langt opp i dimensjon før dette utlignes. Uansett vil det være en betydelig kraft som potensielt vil kunne skade en person dersom uhellet er ute.

Saken fortsetter under bildet:

Å bli truffet av et 630 mm plastrør i en grøft er ikke en vesentlig annen hendelse enn å bli truffet av et rør i duktilt støpejern, stål, betong eller GRP i tilsvarende dimensjon. Uansett materialer kreves løft med kran eller gravemaskin(er), stropper og maskinell håndtering.

Det er maskinbruken og prosjektets HMS-kultur som definerer risikobildet, ikke rørmaterialet.

Spørsmålet er da hvilken andel av «støt eller treff»-skadene i bransjen som faktisk oppstår i forbindelse med håndtering av rørene og selve rørleggingen.

Og av den andelen igjen: Hvor mange skadehendelser kan tilskrives rørets vekt fremfor andre faktorer som grøfteforhold, kommunikasjon mellom maskinfører(e) og folk ute, arbeidsorganisering og tidspress.

Det vet vi ikke. Du forteller oss heller ikke det i innlegget, Vidar.

Risikoen ved å håndtere rør i en grøft er reell. Men den er liten sammenlignet med den samlede skaderisikoen på en anleggsplass. En grøftearbeider eksponeres for fare fra maskiner i bevegelse, ustabile grøftekanter, fall og arbeid under press. Det er her Arbeidstilsynet retter søkelyset, ikke mot hvilken type rør som håndteres.

At et lettere rør noen ganger gjør håndteringen enklere, kan stemme for de minste dimensjonene. En lengde 100 mm PVC løftes for hånd, og gjør sjelden noen skade av betydning.

Men å løfte dette til et generelt HMS-argument for materialvalg krever en dokumentasjon vi ikke ser i innlegget. Uten den risikerer vi å flytte oppmerksomhet bort fra tiltak vi vet virker. Tiltak som opplæring, planlegging, grøftesikring – og tilstrekkelig tid i arbeidet.

Et produktargument med uklar effekt er vanskelig å se nytten av her. HMS-debatten fortjener et bedre grunnlag enn det.