Faksmile av forsiden på rapporten:

Innlegg: Arne Haarr, fagleder avløp og bærekraft, Norsk Vann

Ny Norsk Vann rapport: Legemidler og PFAS i norsk avløpsvann

Revidert avløpsdirektiv innebærer nye og skjerpede krav til håndtering av organiske mikroforurensninger i kommunalt avløpsvann, med krav om avansert rensing, i første omgang for de største anleggene. Det er derfor behov for et oppdatert kunnskapsgrunnlag om forekomst og renseeffekt for sentrale mikroforurensninger i norske renseanlegg

Norsk Vann rapport 304/2026 er et resultat av et samarbeid mellom 13 norske avløpsrenseanlegg, IVL, NIVA og Norsk Vann. Det er i perioden 2024-2025 gjennomført til sammen 6 prøvetakingsrunder, med ca. 150 analyser av utvalgte legemidler og per- og polyfluoralkylstoffer (PFAS) i innløps- og utløpsvann. Anleggene representerer ulike størrelser, renseprosesser og resipienttyper, der 11 av anleggene slipper ut til kystvann, resten til innlandsvann.

Rapporten gir et første samlet kunnskapsgrunnlag for forekomst av legemidler og PFAS i norske renseanlegg. Resultatene viser at legemidler forekommer i alle undersøkte innløpsprøver. Flere persistente legemidler, som diklofenak og karbamazepin, viser begrenset reduksjon i konvensjonelle renseprosesser. For de indikatorstoffene som inngår i det reviderte avløpsdirektivet, ligger beregnet middelrensegrad gjennomgående under kravet på 80 %.

PFAS påvises i både innløp og utløp ved samtlige undersøkte anlegg. Renseeffekten er generelt svært begrenset, i tråd med forventningene for denne persistente stoffgruppen.

Studien viser betydelig variasjon mellom anlegg, blant annet knyttet til renseprosess, hydraulisk oppholdstid, andel fremmedvann og tilknyttede virksomheter. Samtidig er datagrunnlaget begrenset i tid, og resultatene må tolkes som indikative.

Fra et norsk perspektiv er det viktig å merke seg at hoveddelen av renset avløpsvann fra større anlegg slippes til kystvann med relativt stor fortynningsevne. Dette skiller Norge fra mange europeiske land der utslipp skjer til mindre og mer sårbare ferskvannsresipienter.

Resultatene viser at det er behov for mer systematisk og harmonisert overvåking, inkludert bedre dokumentasjon av vannføring og driftsforhold ved prøvetaking, for å kunne gjennomføre robuste risikovurderinger og vurdere behovet for kvartær rensing.

Kunnskapsgrunnlaget vil være viktig i det videre arbeidet med implementering av revidert avløpsdirektiv i norsk regelverk og i planleggingen av framtidige investeringer i avansert renseteknologi.

Rapporten ble presentert av Christian Baresel fra IVL på Norsk Vanns fagtreff i mars 2026, og et opptak av presentasjonen kan sees her: https://vimeo.com/1186913318.

Rapporten kan lastes ned på norskvann.no.

Powered by Labrador CMS