Sikkerhet og beredskap innen VA må styrkes

Under den to dagers lange samlingen for landets VA-bransje i regi av AVK og Pipelife var som vanlig siktemålet å samle fagfolk og belyse aktuelle temaer av stor betydning. Bakteppet for årets konferanse er en ustabil verdenssituasjon som setter både befolkning og VA-bransjen under press, men også vil kunne sette nasjonen ut av spill dersom man ikke er godt nok forberedt.

Selv om tema og foredragene til tider var urovekkende fikk konferansen et klartenkt format, takket være foredragsholderne som ga en fullpakket sal et troverdig bilde av situasjonen og hva som skal til for at VA-bransjen skal komme seg på hesten. Det hele ble ispedd både muntre og ettertenksomme innslag på det personlige plan, samt magiske innslag. Det hele ble servert med jordnær og personlig innlevelse av konferansier Guro Fostervold Tvedten.

Norge hjelper til stort i Ukraina

Først ute var Magnus Johansson, daglig leder i REN Transformatorberedskap som skildret en samlet norsk elbransjes store dugnad på å samle inn og levere komponenter og utstyr til Ukrainas energiforsyning, noe man startet på allerede et par uker etter angrepet. Skadene i kjølvannet av Russlands angrep beløper seg allerede på flere hundre milliarder kroner. Arbeidet til elbransjen består i å kontakte virksomheter og spørre om man har noe materiell som kan avses og videre gjennom et europeisk nettverk presentere en oversikt over materiell for mottaker.

- På mange måter ser vi at dette har utviklet seg til en energikrig. Behovet i Ukraina er stort og alle europeiske land er med. At vi noen ganger faktisk får avslag på komponenter ser vi på som at mottaker har god styring og at alt kommer til nytte i praksis. Norge er for øvrig på toppen av tabellen når det gjelder å levere store aggregater, så langt i år 170 stk. Man skal være klar over at deler til elektrisk infrastruktur har meget lang leveringstid, en transformator har for eksempel leveringstid på 3-4 år, og en koblingsdel til en trafo kan han flere måneders leveringstid, fortalte Johansson.

Nettopp erfaringen fra Ukraina og den lange leveringstiden har lært norsk energibransjes mye om beredskap og det er etablert flere lager for materiell her til lands, der man blant annet finner sjøkabler, som kan ha i mange års leveringstid. Når man har materiell tilgjengelig lar ting seg fikse i løpet av uker. Å kunne håndtere flere situasjoner samtidig og ha tilstrekkelig beredskap er viktig, foruten å legge til rette for standardisering, noe som vil kunne redusere behovet for ulike komponenter og gjøre det enklere å få saker og ting på beina igjen dersom situasjonen krever det.

Hvilke land utgjør den største trusselen

Dag Røhjell, politioverbetjent i PST tok for seg hvilke fremmede makter som representerer de største truslene og viste til en rekke hendelser de siste årene som tydelig viser at Norge er i fiendens interessefelt. Han minnet om at infrastruktur er goder som må beskyttes. Fremmede makter bruker dessuten proxy aktører, som kriminelle nettverk eller innbyggere som nærer hat mot nasjonen. Å holde kinesiske selskaper utenfor ved innkjøp av sivilt materiell kan være et grep som kan vise seg viktig i en krisesituasjon. Det samme gjelder å holde russiske eiere utenfor eierskap til norske bedrifter som holder på visse typer teknologi. Det er også velkjent at kinesiske såkalte forskere innen humaniorafag viser en overraskende interesse for norske teknologimiljøer. Ved siden av fysisk sabotasje foregår det en kamp om sannheten på digitale flater. I Finland har russisk sabotasje på VA-installsjoner økt drastisk de siste årene og russiske hackere har allerde vært på ferde i et norsk vannverk.

Saken fortsetter under bildet:

- Både når det gjelder tilfeldige og tilsiktede hendelser er det viktig å ha alternativer dersom noe skulle svikte, enten det gjelder vei, bane, energi eller vann. Norge har få hovedakser i et langstrakt land og vi må ikke glemme at våpenindustrien og helsevesen er spesielt avhenging av vannforsyning. Det er et komplekst og sammensatt bilde der alle må bidra og det kreves mer bevissthet rundt egne verdier og forebygging. For eksempel skal man være oppmerksom på hvem man slipper innenfor gjerdene, det kan være andre enn den man tror, understreket Røhjell, som viste til mange angrep på vann- og energianlegg i Europa de siste årene og avsluttet etter spørsmål med å understreke at etterretningstrusselen er til stede, men at det jobbes med dette.

Kommuner og bedrifter må ha kontroll på utfordringsbildet

Med foredraget ”Fra trusselbilde til virkelighetsbilde” tegnet Tom Haakenstad, spesialrådgiver innen sikkerhet i Aeger Group opp det store bildet med de ulike truslene som finnes og hvordan man skal i offentlig og privat sektor kan møte de. Haakenstad minnet om at med en stor andel kystkommuner er Norge veldig eksponert.

Saken fortsetter under bildet:

Haakenstad pekte på at trusselbildet er reelt og at kommuner og bedrifter må kjenne og ha kontroll på utfordringsbildet og at man bør ha planer som er tilpasset dette.

- Har vi gode nok barrierer og er vi forberedt på alvorlige hendelser? Vi har et totalforsvar der også det sivile må engasjeres, men byråkratiet har et stykke å gå før dette er på plass. Det er mye å forholde seg til, det er stort behov for opplæring og i praksis viser det seg at kommunikasjon er en utfordring. Trusselbildet endrer seg hele tiden, sa Haakenstad og pekte spesielt på de digitale flatene som mange ikke er drillet på å beherske, og minnet om at ved siden av energi og kommunikasjon er vann og avløp bærebjelke i samfunnsmaskineriet, og at dette må fungere også under lengre unntaksforhold

Såkalte penetrasjonstester der man simulerer digitale innbrudd og tester sikkerheten ved offentlige anlegg viser at dt er relativt enkelt å komme inn i systemene, noe som er bekymringsverdig.

- I tillegg kommer den menneskelige faktoren, for eksempel er det utstrakt bruk av sammen passord og innlogging på privat og jobb, noe som er en klar sikkerhetsrisiko, understreket Haakenstad, som minnet om at vann er et forutsetning for mange funksjoner og ikke minst tillitt til myndighetene og en svært viktig del at totalforsvaret.

- Beredskap må i tillegg læres og drilles over tid

Leder for avdeling vanntjenester i Norsk vann Kjetil Furuberg startet sitt foredrag med å minne om at vannforsyning er underlagt sikkerhetsloven, og at det i tillegg gjennom drikkevannsforskriften er satt en rekke krav, som backup, reservevann, dødvann og krisevann. Furuberg minnet om at vannforsyning er vant til å takle en rekke uforutsette hendelser og er under kontinuerlig oppfølging og utbedring samt at de digitale systemene er under angrep hele tiden.

Han pekte på at det finnes faglig hjelp å trekke og ved siden av systemer for sertifisering og sikring av det digitale forsvaret som i dag brukes. I tillegg hviler mye på personell sikkerhet, som går på bevisstgjøring og tillit, arbeidsgivers styringsrett og at den enkeltes tilgang til systemene kan begrenses.

I tillegg til å sikre anlegg fysisk, elektronisk og digitalt bør man ha rutiner og rutiner for oppfølging av eksterne folk som er inne på anlegg. Systemene bør utformes og tilpasses slik at man senker sårbarheten, ved siden av å jobbe fram og vedlikeholde en sikkerhetskultur.

- Beredskap må i tillegg læres og drilles over tid, slik at man er godt forberedt på hendelser og ikke minst må man ha et samarbeid med kommunens beredskap slik at dette er koordinert.

Furuberg ble avløst av Siv E. Undheim Ervik, ingeniør kommunalteknikk i Tønsberg kommune, som fortalte om hvordan det jobbes på dette feltet i kommunen.

Anleggsmaskiner kan også være utsatt

Carl Christian Fon i Fon Anlegg og medlem i hovedstyret til MEF minnet om at moderne gravemaskiner er utstyrt med en rekke kameraer og digitale funksjoner og derfor kan brukes av fremmede makter til å skaffe seg informasjon i fredstid, samt at fremmede makter i verste fall kan blokkere eller bremse bruken av maskiner. I tillegg kommer kartlegging og påvisning av infrastruktur og systemer som sitter med data fra vannbransjen. Fon stilte videre spørsmål om vi her rustet for en krise. Er balansen mellom batteridrevne maskiner kontra diesel-drevne sunn? Finnes det lager for det man har behov for i en langvarig konflikt og er dette koordinert slik at totalforsvaret vil fungere. Fon etterlyste her informasjon og planer for hvordan ressursene som ligger i anleggsbransjen skal sikres, mobiliseres og utnyttes til forsvarsformål i en krisesituasjon.