Det er også andre utfordringer i arbeidet med å levere de viktige kommunale vann- og avløpstjenestene. Det skal skaffes vann og avløp til nye utbyggingsområder og en voksende befolkning, det er stadig strengere regelverkskrav til tjenestene, og det er behov for store investeringer for å komme ajour med vedlikeholdsetterslepet.
For å takle alt dette, er det behov for å investere hele 280 milliarder kroner i de kommunale vann- og avløpsanleggene i landet frem til 2040, ifølge en rapport fra Norsk Vann. Og størstedelen av investeringene gjelder det nedgravde ledningsnettet, der det er behov for å øke fornyelsestakten med 50 prosent, for blant annet å få kontroll på lekkasjene fra vannledningene og for å hindre at regnvann overbelaster avløpsledningene.
Investeringene er beregnet å medføre en gjennomsnittlig økning i vann- og avløpsgebyret på 4 prosent årlig utover prisvekst. Det er kommunestyrene som vedtar gebyrnivået for hvert år, ut fra hva som er nødvendige kostnader for å produsere tjenesten. Kommunerevisjonen fører tilsyn med at midlene blir brukt på riktig måte.
Hver sommer er det presseoppslag om kommunale gebyrforskjeller, basert på SSBs statistikk. Det er mange grunner til at vann- og avløpsgebyret varierer fra kommune til kommune. Den viktigste faktoren er hvor mange innbyggere som forsynes per kilometer ledning, da nesten 90 prosent av investeringene er knyttet til den nedgravde infrastrukturen. Vanngebyret avhenger også av hvilke vannkilder man har tilgang til og hvor mye vannet må renses og pumpes. Avløpsgebyret avhenger blant annet av hvor renseanlegget ligger og hvor strenge krav det er til rensingen. I tillegg vil det variere hvor store investeringer den enkelte kommune har gjort tidligere år, og hvor store investeringer som må gjøres fremover.
Befolkningsundersøkelser har vist at bare 10 prosent av innbyggerne vet hva de egentlig betaler i vann- og avløpsgebyr. En gjennomsnittlig husstand betaler om lag 9000 kr samlet for vann- og avløpstjenestene gjennom et helt år, inkludert moms. Det tilsvarer 25 kr døgnet. Sammenlikn gjerne med hva husstanden betaler for strøm, mobil og bredbånd – eller med hva det koster for en flaske vann på butikken!
Det store investeringsbehovet gir også spennende muligheter. Det er behov for flere kloke hoder og dyktige hender for å gjøre jobben. Det er behov for mer bærekraftige og kostnadseffektive løsninger, så vi må satse på forskning og utvikling av ny teknologi. En norsk vannsatsing kan skape en ny, viktig eksportnæring, da det globale markedet for vannkompetanse og vannteknologi er formidabelt.
280 milliarder er mye penger, men det vil koste atskillig mer for oss som samfunn hvis vi IKKE foretar nødvendige investeringer. Oppfordringen går til politikere på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå: Prioriter det viktige vannet!
