Dette støpejernsrøret ble brukt til å bygge et av VA-historiens største gjennombrudd, i Versailles i Frankrike. Lang levetid og full gjenvinnbarhet er egenskaper også dagens VA-bransje streber etter. (Foto: Jørn Søderholm)

Tar solkongens rør på signingsferd

Støpejernsrørene fra Versailles er et yndet forbilde blant VA-fagfolk over hele verden. Versailles er et av de tidligste eksempler vi kjenner på bruk av rørledning som flytter vann under trykk. Dette er fra førindustriell tid, der vann ellers ble flyttet i kanaler, akvedukter og rør av uthulede trestokker.

0

Et stykke av støpejernsrør som opprinnelig stammer fra slottet i Versailles skal ut på turné i Norge, som et eksempel på tidlig og bærekraftig teknologi med lang levetid. Rør-klenodiet fra 1600-tallet et med sin lange holdbarhet et forbilde for moderne vannforsyning.

Revolusjonerende rør

Med støpte jernrør og en revolusjonerende tetting med flenseskjøter kunne man på 1600- tallet bygge tette ledninger som kunne motstå kreftene av vann som flytter seg under stort trykk. 

Kong Louis XIV, også kalt solkongen, ville ha en spektakulær fontene på sitt slott i Versailles. Han kalte inn de beste teknikere og vanningeniører i Europa, og ba dem komme opp med en plan for å hente vann til slottsparken fra Seinen, og frakte det 150 meter opp i terreng.. 

Svaret ingeniørene kom opp med var Marly-maskinen. En formidabel konstruksjon med rørledninger, sisternetanker og vanndrevne møllehjul til å pumpe vannet ut i et fonteneshow selv Solkongen ble fornøyd med. 

Fontene og vannforsyningen i Versailles-parken har siden gjennomgått en utvikling like omskiftelig som den franske, og har fått mange oppgraderinger opp gjennom årene. På 1920-tallet var anlegget i en versjon som slukte 8 500 kubikkmeter vann – pr individuelle fontene. I dagens anlegg brukes omkring en tredjedel av volumet. 

Marly anlegget, malt av Pierre-Denis Martin, 1723.

Vann-juss og duktile rør

Marly-maskinen er forlengst borte. Men innovasjonene i Versailles har satt varige spor etter seg i VA-historien. Blant annet gjennom utforming av juridiske og økonomiske prinsipper som var avgjørende for organisering av en vannforsyning, og som fortsatt danner grunnlaget for dagens organisering. Versailles har også gitt oss en rør- og materialteknologi som fortsatt er dominerende i det globale VA-bildet: Duktile rør. 

Støpejernsrør har blitt brukt helt siden Versailles. Lenge som vanlig støpejern, og siden midten av 1900-tallet tilsatt en andel Magnesium for å gjøre det sprø støpejernet noe seigere. Det er denne blandingen vi kaller duktilt støpejern. 

Støpejern har i flere hundre år – bokstavelig talt – vært ensbetydende med solid kvalitet, uovertruffen levetid og evne til å motstå trykk og belastning som ingen andre materialer kan matche. I tillegg har støpejern den egenskapen at materialet er 100 prosent gjenvinnbart, uansett hvor gammelt røret måtte være. 

Levetid på flere hundre år

– Her har vi altså et rør fra et anlegg med dokumentert levetid på flere hundre år. Samtidig kunne røret vært sendt til støperiet i morgen den dag, og inngått direkte som materiale i et moderne duktilt rør på morgendagens anlegg. Heldigvis har vi greid å ta vare på et stykke av denne faglige kulturskatten, sier markedssjef Håkon Killerud i PAM Norge og klasker neven i det røslige støpejernsrøret foran ham. 

PAM Norge har nemlig greid å sikre seg av ett av de originale rørene fra den opprinnelige Marly-maskinen i Versailles. Den noe rustne rørstubben er altså et helt konkret og fysisk stykke VA-historie. Det er en av de eldste VA-relaterte gjenstandene vi har her i landet. 

– Det er en en solid representant for levetid og gjenvinnbarhet. Begge deler er sentrale egenskaper VA-bransjen er opptatt av også i dag, sier Killerud. 

VA-messene

I begynnelsen av mars legger han og kollegaene i SG PAM Norge AS ut på en turné med VA-messene, på en runde med messer som besøker Kristiansand, Bergen, Oslo og Trondheim. 

Det er bransjeforeningen VA og VVS produsentene VVP som organiserer VA-messene på vegne av PAM Norge og øvrige medlemmer. I tillegg til å se siste nyheter og aktuelle produkter får deltakerne anledning til å delta på fagseminar med delvis lokalt innhold. Også PAM Norge gir en oppdatering om nyheter og aktuelt innen duktil rørteknikk. Men her er det en av Norges eldste VA-relaterte gjenstander som er stjernen i showet. 

– Dette røret er utrolig viktig for oss, fordi det er et fysisk og historisk eksempel på den lange levetiden i våre rør. Tenk hva vi kan få til i moderne VA-anlegg når vi har rørteknologi som dette, sier Håkon Killerud. 

VA-messene – stoppesteder: 

7. mars – Kristiansand – Sørlandets Travpark

9. mars – Bergen – Grieghallen

14. mars – Oslo – Telenor Arena

16. mars – Trondheim – Tapperiet Dahls

Mer informasjon og påmelding: www.vamessene.no