Gjøvik kommune tester ny sensorteknologi og digitale løsninger

Prosjektet ledes av Lappeenranta i Finland, og samler kommuner, universiteter og fagmiljøer fra Norge, Finland, Sverige og Tyskland. Prosjektet er medfinansiert av EU gjennom Interreg Østersjøprogrammet.

Nye digitale verktøy for en ny virkelighet

Klimaendringene gir mer intens nedbør og flere flomhendelser. Det øker risikoen for utslipp fra avløps- og overvannssystemene. Samtidig gjør store variasjoner i vær og temperatur at eldre ledningsnett får større belastning, og dermed blir kontinuerlig overvåking stadig viktigere.

Gjøvik kommune tester derfor ut avansert sensorteknologi som måler vannmengder, vannkvalitet og forurensningsnivåer i sanntid. Sensorene plasseres i avløpssystemet, i overvannsledninger og ved kritiske nødoverløp mellom overvannsog avløpsledninger.

– Vi trenger bedre innsikt i hvordan systemene oppfører seg når været blir mer ekstremt. Sanntidsdata gjør oss i stand til å reagere raskere, og ikke minst å forebygge utslipp før de skjer, sier prosjektleder Inger Katharina Gregersen og Trond Hulleberg.

Saken fortsetter under bildet:

Teknologi og innbyggermedvirkning

Målet er å kombinere digitale målinger med innbyggernes egne observasjoner. Når innbyggere melder inn det de ser ute, samtidig som sensorene leverer data i sanntid, får kommunen et mer komplett bilde av situasjonen. Det gir et bedre grunnlag for å håndtere flom og forebygge utslipp av forurenset overvann.

Alle dataene samles i en felles skyløsning som gir mer treffsikre analyser, raskere varsling og bedre dokumentasjon av miljøpåvirkning. Systemet gjør det også mulig å forutse hendelser før de skjer, ved hjelp av datamodeller som varsler når kapasiteten i ledningsnettet nærmer seg kritiske nivåer. Slik kan kommunen handle tidligere og styrke beredskapen.

Målet er å gi innbyggerne mulighet til å bidra aktivt i overvåkning, rapportering og håndtering av flomhendelser. Økt forståelse i befolkningen skaper samtidig større støtte til nødvendige tiltak, som investeringer i overvannsløsninger og naturbaserte metoder.

Internasjonalt samarbeid som gir lokal nytte

Gjennom samarbeidet med partnere som NTNU, Göteborgs universitet, LUT University og GFZ Helmholtz Centre for Geosciences får Gjøvik tilgang til ny forskning og teknologiske løsninger som ellers ville vært krevende å utvikle alene.

For Gjøvik bygger BALTFLOODS prosjektet videre på flere års arbeid med overvann og klimatilpasning. Nå får kommunen anledning til å teste reelle løsninger i full skala – på egen infrastruktur og på egne premisser.

– Dette er en unik mulighet til å bruke internasjonalt samarbeid til å løse helt konkrete, lokale utfordringer. Målet er tryggere lokalsamfunn, bedre beredskap og et renere Mjøsa, sier Gregersen og Hulleberg.

Kilde Vannspeilet 1-2026 - Norsk Vann