Nattsenker vanntrykket og sparer over 14 000 kubikkmeter årlig

Tiltaket er utviklet som en del av et skoleprosjekt innen vann- og avløpsteknikk, gjennomført av Thomas Buarøy og Chris-Jørgen Vindvik Hanssen, begge ansatte i kommunen.

– Dette startet som et skoleinitiativ, men har utviklet seg til et konkret driftstiltak med målbare gevinster. Det viser hva vi kan få til når vi kobler faglig teori med praktisk arbeid i kommunen, sier arbeidsleder Chris-Jørgen Vindvik Hanssen.

Reduserer belastningen på gammelt nett

Bakgrunnen for prosjektet er et aldrende ledningsnett med høy lekkasjeandel og mange brudd. Ved å redusere trykket om natten – når forbruket er lavt – minimeres belastningen på rørene.

–  Vi har en trykkforskjell på rundt 0,68 bar mellom dag og natt. Ved å senke nattetrykket til samme nivå som på dagtid, fjerner vi unødvendig belastning uten at det går utover leveringssikkerheten, forklarer  Thomas Buarøy.

Enkel teknologi – stor effekt

Prosjektet er bygget på eksisterende infrastruktur, med bruk av programmerbare magnetventiler. Disse styres enten via SD-anlegg eller som batteridrevne enheter med appstyring.

– Vi har testet både tilkoblede og offline-løsninger. Det gir oss verdifull innsikt i både kostnader og fleksibilitet, og viser at dette kan gjøres relativt enkelt og rimelig, sier Hanssen.

Erfaringene støtter funn fra Norsk Vanns rapport om trykkoptimalisering, som peker på betydelig potensial for reduksjon i både lekkasjer og energibruk.

Bedre beredskap og færre nattutrykninger

En interessant effekt er at tidspunktet for rørbrudd har endret seg.

– Tidligere skjedde mange hendelser midt på natten. Nå ser vi at flere oppstår tidlig på morgenen, når vi har folk på jobb. Det gir raskere respons og mindre behov for nattlig utrykning, sier Buarøy.

Viktige læringspunkter

Prosjektet har også avdekket praktiske utfordringer, blant annet knyttet til tidsstyring og trykkoverganger.

– Vi erfarte at små avvik i klokkeinnstillinger kunne gi feil tidspunkt for trykksenkning. Det høres banalt ut, men er avgjørende i praksis, forklarer han.

I startfasen oppsto også trykkfall som utløste alarmer i sprinkleranlegg.

– Det viste hvor følsomme enkelte installasjoner er. Vi måtte justere oss til en mer gradvis overgang mellom trykknivåene, sier Hanssen.

Vekker nasjonal interesse

Prosjektet har allerede fått oppmerksomhet i bransjen, og flere kommuner vurderer lignende løsninger. I Bodø er tiltaket nå utvidet til nye soner, med planer om videre implementering.

– Dette er et godt eksempel på hvordan lokal kompetanse og målrettet innovasjon kan gi store gevinster – både for miljøet, økonomien og innbyggerne, avslutter Hanssen.

Bodø kommune arbeider nå videre med mer avansert styring og automatisering, med mål om ytterligere effektivisering av vannforsyningen.

Kilde: Vannspeilet - Norsk Vann