Illustrasjonfoto. Solberg Maskin AS

Nye beregninger fra Prognosesenteret:

Nye tall snur prisbildet for elektriske anleggsmaskiner kontra dieseldrevne

Nye beregninger fra Prognosesenteret viser at prisgapet mellom elektriske- og diseldrevne anleggsmaksiner krymper kraftig når Enova-støtte, energi, service, restverdi og maskinfører regnes inn. 

De nye beregningene er gjort som TCO, eller total eierkostnad, over fem år. Det betyr at Prognosesenteret ikke bare har sett på innkjøpsprisen, men på hva maskinen faktisk koster i bruk.

For hjullastere i klassen 15–20 tonn er merkostnaden for batterielektrisk maskin sammenlignet med diesel i snitt beregnet til 5,6 prosent, med 50 prosent Enova-støtte av merkostnaden lagt til grunn og kostnaden for maskinfører regnet inn.

For gravemaskiner i klassen 17–30 tonn er merkostnaden høyere, men fortsatt langt lavere enn mange tidligere har lagt til grunn. Her viser beregningene en gjennomsnittlig merkostnad på 17,8 prosent, med 50 prosent Enova-støtte av merkostnaden lagt til grunn og kostnaden for maskinfører regnet inn.

Trenger et oppdatert prisbilde

Dersom maskinene får full uttelling for dagens maksimale Enova-støtte på 60 prosent av merkostnaden, faller merkostnaden til 1,5 prosent for hjullastere og 11,8 prosent for gravemaskiner, viser tall fra Prognosesenteret.

I bransjedebatten har det tidligere vært vist til beregninger der elektriske maskiner og lastebiler kan øke maskinkostnaden i anleggsprosjekter med nær 90 prosent. Prognosesenterets nye beregninger, gjort for Maskingrossistenes Forening, viser at bransjen trenger et oppdatert prisbilde.

– Forskjellen på en dieseldrevet og en batterielektrisk maskin er langt mindre enn mange har trodd når vi regner på totaløkonomien over fem år. Når hele kostnadsbildet tas med, blir regnestykket et helt annet enn om vi bare ser på innkjøpsprisen, sier Tone Lindberg Grøstad, direktør i Maskingrossistenes Forening (MGF).

Mer enn innkjøpsprisen

Jørgen Brannstorph i Prognosesentere sier at TCO-beregningene de har gjennomført inkluderer både innkjøpspris, finansiering, Enova-støtte, kapitalkostnader, energikostnader, service, brukstid, restverdi og lønn til maskinfører.

– Først når alle disse faktorene regnes inn, får vi et helhetlig bilde av hva maskinen koster i bruk, og vi mener denne beregningen gir et mer realistisk bilde av hva maskinen faktisk koster gjennom levetiden, sier Tone Lindberg Grøstad.

Tone Lindberg Grøstad understreker at elektrifisering fortsatt krever planlegging.

– Dette betyr ikke at elektriske maskiner passer overalt eller at overgangen er enkel. Lading, strømtilgang, riktig maskinvalg og praktisk drift må fungere. Men tallene viser at økonomien ikke nødvendigvis er den barrieren mange har trodd. Bransjen trenger faktiske totalregnestykker, ikke gamle antakelser, sier Grøstad.

Powered by Labrador CMS