Etter en vellykket workshop i juni 2022 der bransjefolk og kommunale saksbehandlere utvekslet erfaringer var det igjen duket for en workshop der målet er å få minirenseanlegg til å fungere i forhold til sitt fulle potensiale. Denne gangen i Våler Herredshus og målet var å gå dypere inn på to temaer: 1. Det som foregår fram til anlegget står ferdig, fra søknad til etablering av anlegg. 2. Når anlegget er i drift, herunder service og tilsyn, med prøvetaking og oppfølging. (punkt 2 er omtalt i egen artikkel)
Seminaret var fullsatt og deltakerne var som vanlig kommunale og interkommunale saksbehandlere, leverandører og servicefirmaer på minirenseanlegg samt fagkyndige. Som vanlig var målet å skape gode dialoger og diskusjoner mellom aktørene, for å finne felles løsninger og metoder for å oppnå bedre ytelser i minirenseanlegg. Som forrige gang var det Birgith Terum fra Våler kommune og Rune Myklebust fra Avløp Norge som hadde regien. Arrangører var Avløp Norge, Våler kommune og Vannområdene i Viken.
– Erfaringsmessig er det informasjonsflyten det kan skorte på, det kan være litt tungrodd og det finnes flaskehalser. Vi skal forsøke å finne ut hvor skoen trykker og samle og sortere alle synspunkter foruten å dele erfaringer og kunnskap. Som vanlig inviterer vi til en åpen diskusjon uten å sette fokus på skyld, men heller se hva som fungerer. Jeg vet at alle i denne bransjen ønsker gode resultater og vi kan derfor tillate oss stor takhøyde og det er lov å lufte alle meninger, sa Myklebust.
Wenche Olsen fra Indre Østfold Kommune innledet til første gruppearbeid: Prosjektering, søknadsutforming og etablering av nye avløpsanlegg – hvordan kan dokumentasjonsflyten bli bedre? Olsen stilte spørsmålet “Hva er en god søknad om utslippstillatelse” og summerte deretter viktige aspekter og erfaringer:
I Indre Østfold kommune opplever ofte at søknaden er mangelfull og bruker mye tid på å etterlyse dokumentasjon. Mangler ved søknaden skyldes ofte at foretaket ikke har tilstrekkelig forståelse for hva kommunen som forurensningsmyndighet skal vurdere eller av hva det innebærer å være ansvarlig søker etter plan- og bygningsloven.
Olsen forklarte at etter plan- og bygningslover skal foretak som påtar seg ansvarsrett i byggesak, ha faglig ledelse med eksamen eller annen bestått prøve som er relevant for foretakets ansvarsrett. For å være ansvarlig søker eller prosjekterende er kravet mesterbrev, høyere fagskolegrad med 120 studiepoeng eller tilsvarende. Kommunen kan godkjenne at krav til utdanning reduseres for ansvarlig søker, ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende i tiltaksklasse 1 ved relevant praksis av lengre varighet. Indre Østfold kommune har et søknadsskjema for lokal ansvarsrett. Det viser seg imidlertid at foretak som kan erklære ansvarsrett etter plan- og bygningsloven har ikke alltid tilstrekkelig kompetanse om krav til søknad i forurensningsforskriften. Et symptom på dette er at det forekommer en rekke mangler ved søknadene.
Dette kan være:
– Mangel på informasjon om ledningsnett. Hva skal graves nytt? Hva skal gjenbrukes? Har man vurdert kvaliteten på det som skal gjenbrukes?
– Liten informasjon om utslippssted. Det hender det kommer enkle streker på et lite kart eller det mangler et større kart som viser hvilken bekk jordbruksdreneringen ender i. Det hender det er planlagt utslipp til infiltrasjonsgrøft i et område med bare leire og fjell uten at det er foretatt grunnundersøkelser.
– Ikke nabovarsling/tillatelse fra grunneier. Hvis utslippet skal gå i rør over annen manns grunn må det foreligge skriftlig tillatelse, noe som ofte mangler. Dette gjelder også ved gjenbruk av eksisterende jordbruksdrenering. Kanskje er det ikke lenger kapasitet? Oppgradering av avløpsanlegg er en god mulighet til å få på plass en tinglyst rettighet.
– Vurdering av brukerinteresser mangler. Hvor ligger eiendommens og naboeiendommenes drikkevannsbrønner? Er det badeplass i nærheten av utslippsstedet?
– Redegjørelser. Søknader som inneholder en beskrivelse av hva som skal gjøres og hvilke vurderinger som er gjort bidrar til at kommunen ofte får svar på det vi lurer på.
Olsen kunne videre fortelle at man benytter seg av Norsk Vanns veileder: https://va-jus.no/wp-content/uploads/2022/01/Sjekkliste_Jan2022.pdf.
Erfaringsmessig er noen av de vanskeligste avveiningene:
Vil utslippet påvirke en brønn? Har bekken sikker vannføring hele året? Vil resipienten bli påvirket? Er det mulig å finne en helhetlig løsning for et område? En resipientvurdering kan inneholde: Gjennomgang av forurensningsproduksjonen fra eksisterende bebyggelse eller tiltenkt bebyggelse. Beregnet utslipp fra renseanlegget. Vurdering av nedbørsfeltet Vurdering av resipientforhold ut fra vannprøver/Klassifisering av miljøtilstand i vann/ Påvirkning av resipient. Til slutt vil det være naturlig å lage en helhetlig sammenstilling og vurdering av behovet for økt rensegrad.
Etter Olsens innlegg ble det gjort en gruppeoppgave stilte spørsmålet om hva som er tilstrekkelig dokumentasjon? Hva er en tilstrekkelig resipientvurdering, enten det er nye utslipp eller rehabilitering av anlegg? Hvordan kan dokumentasjonsflyten bli bedre?
Etter at gruppene hadde tatt en runde hver for seg ble følgende innspill lagt fram fra de ulike gruppene, de er ordnet etter tema:
Å få ned behandlingstiden er viktig, alt som kan bidra til dette bør etterstrebes, slik at det blir så få runder som mulig med innhenting av informasjon. Søknaden bør derfor være komplett for at den skal kunne behandles. Å hente inn skriftlig/digital informasjon er viktig, men saksbehandler bør helst ut på befaring for å danne seg et godt bilde av forholdene. Dispensasjon: Mange kommuner har ulike saksbehandlere på byggesak og utslippssøknad, derfor må man søke dispensasjon for utslipp mens byggesaken løper før man kan søke utslippstillatelse. Samordning er derfor viktig i kommunen.
Det oppstår en rekke følgefeil på grunn av dårlig planlegging og dokumentasjon. Gode beskrivelser er derfor nødvendig og alt bør tegnes inn og beskrives fullstendig. Dette gjelder også helhetlig beskrivelser av nedstrøms interesser som kan bli berørt, både helsemessige og naturmiljømessige. Alle krav til dokumentasjon bør ligge i ferdigattest. Det viktigste er at det er hygienisk forsvarlig, og særlig brønner, hvordan ser det ut nedstrøms i terrenget er viktig. Kan være en fordel at de som behandler byggetillatelse og utslippstillatelse har kontakt underveis i prosessen, at man får en samordnet behandling. Kommunen krever dokumentasjon, men kommunen bør også ha kompetanse, det er mye utskifting av saksbehandlere, noe som kan være en utfordring. Det kom fram at mange kommuner stiller begrenset med ressurser tilgjengelig for å behandle søknader og være ute på anlegg. Behandlingsgebyrene dekker ofte ikke arbeidstiden til de som behandler søknader, det er likevel viktig at kommunen setter av ressurser til å behandle søknadene grundig.
Det er varierende fra kommune til kommune hva man krever av prosjektering, det er ikke forurensningsmessig gunstig at det der er så ulike krav, derfor viktig å få på plass en god veileder. Vannområdene har nylig sørget for å lage forskrifter, med maler og felles veiledning – den er kommet nå, det er viktig at den blir brukt. Dette er komplett pakke for 28 kommuner, som er utviklet i samarbeid med Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammen.
Hva er god dokumentasjon: befaring, kartskisse, bilder, alt er med i anlegget, det bør være full beskrivelse.
Viktig å bruke VA-miljøblad i forhold til dokumentasjon nr. 46,48,59,60. Fordi teknologien er i endring bør VA-miljøblad oppdateres jevnlig f.eks. hvert år. Viktig å forankre krav i lokal forskrift, et ønske om å utarbeide nye oppdaterte forskrifter Det bør være slik at alle dispensasjoner skal med i dokumentasjonen før eventuell utslippstillatelse er gitt. Oppdatering av lokale forskrifter etterspørres, ikke minst siden det har skjedd en utvikling siden forrige gang forskriften ble oppdatert. Noen kommuner har tredve år gamle forskrifter. Det oppleves også at tolkningen av forskriftene kan ha endret seg. Det hender også at kommunen selv har en praksis som ikke stemmer med lokal forskrift. Mest mulig samsvar bør etterstrebes.
Det er ulik praksis i kommunene, det er også ulike krav, det hender også at det er ulik praksis mellom saksbehandlere, det er derfor viktig at kommunene har en fast framgangsmåte på behandlingen. Det ble opplyst at man ikke uten videre kan utforme en lokal forskrift, man skal nemlig ha hjemmel i forurensingsloven for å legge noe inn i lokal forskrift. Det ble opplyst at vannområdene har laget forslag til forskrift som ble publisert i fjor og at dette er under innføring. Det finnes en felles forskrift for de 28 kommunene og det er derfor viktig at dette innlemmes i de kommunene.
Det hender det er lokal politisk motstand eller treghet mot å endre på forskrifter. Her er det viktig å se forskriftene på nytt og ikke kjøre det som gjaldt for slamavskiller, som var tømming hvert 2-3 år.
Det kan være bedre å oppdatere en sentral forskrift og dele den med flere kommuner enn at kommunene lager sitt fra grunnen av. Det kan være en utfordring av nabokommuner har ulike forskrifter (For eksempel Enebakk og Ski). Lokal forskrift vil kunne være en fordel når man skal vurdere visse lokale spesielle forhold, det viktigste er imidlertid forurensningsforskriften, endringer i lokal forskrift må være innen lovens rammer
Ved oppgradering av anlegg bør det gjøres en sjekk på om eksisterende røropplegg er bra nok, materiale og alder er viktig å vurdere, kan den være overkjørt av tunge kjøretøyer? Viktig med tilpasset søknad her, kreve inspeksjon, nytt eller alternativt strømpekjøring. Levetiden kan dessuten beregnes om det er behov for det: ref Sintefs veileder. Noen kommuner krever inspeksjon innvendig av rørforbindelser, alternativt at det graves nytt. Det kan også være aktuelt at landbruks-avdelingen er med og sjekker ledninger. Også tilførselsrør er viktig å kunne dokumentere at er i god stand.
Viktig å være klar over sårbare resipienter, det kan være spesielle krav og da under slike forhold må man kreve etterpolering, eller kreve annet utslippssted. Vanligvis anbefales 100 meter avstand til drikkevann.
Utfordringer ved å vurdere infiltrasjon eller etterpolering av utslipp er at at man ikke har geologisk kunnskap, uansett bør man sjekke kart med NGU. Det finnes mye kartdata som søker kan benytte seg av. Det kan være vanskelig å gjøre vurderinger innenfor et større område. Informasjonen som finnes baserer seg ofte på punktvise registreringer, dermed er det vanskelig å vite sikkert om det er gode og homogene infiltrasjonsforhold. Vanlig dokumentasjon ved infiltrasjon eller etterpolering bør være kornfordeling. Når det er snakk om infiltrasjonsanlegg kan kommunen ikke selv gjøre disse vurderingene uten geologisk dokumentasjon eller uttalelser fra fagperson. Krav om infiltrasjonstest der man skal belage seg på grusmasser. Viktig å dokumentere arbeidet med bilder av åpen infiltrasjonsgrøft, søker skal også kunne dokumentere at dette vil fungere.
For å unngå konflikter i ettertid er det viktig med klare avtaler med andre interessenter, som naboer. Aller helst bør disse avtalene vurderes tinglyst. Avtaler med grunneier er derfor viktig. I forhold til brukerinteresser kan det derfor være en fordel med en form for nabovarsel; dette kan avdekke brønner og andre forhold som ikke står på kart. Det er også et informasjonsbehov for naboer der de skal involveres, siden naboer ikke forstår at tiltaket kan ha konsekvenser, naboen tror kanskje at et renseanlegg aldri vil kunne føre til ulemper. Viktig at avtaler som er gjort, fordi hvis man fatter et vedtak og det kommer en klage fra naboer, og det ikke foreligger noen avtale kan man eventuelt tilbakekalle utslippstillatelse. I forbindelse med legging av rør og utslipp bør det være et krav om skriftlig avtale med grunneier, helst tinglyst.
Selve forståelsen av lokale forskrifter endrer seg, viktig at søker og kommune er enige om hva teksten betyr.
Hva er tilstrekkelig dokumentasjon: Viktig at den er klar og stedstilpasset samt risikotilpasset beskrivelse. I tillegg til forskrifter bør det foreligge godt veiledningsmateriell.
Prioritere fellesanlegg ved pålegg. En resipientvurdering har også konsekvenser for om man velger fellesanlegg. Ad fellesanlegg, kanskje se hele området under ett, kreve felles utslippstillatelser, kan være vanskelig å kreve dersom noen allerede har et anlegg
Når tillatelse er gitt er det viktig at de som utfører får informasjon, det som ofte svikter er at leverandør ikke får samme informasjon som utførende. Det bør være et krav at det legges fram en ferdigattest med bilder fra entreprenør. En utfordring at saksbehandler ikke er ute og sjekker, og ansvarlig foretak ikke alltid gir beskjed, saksbehandler vet ikke hva som er gjort og man må stole på tiltakshaver. Bilder av utført arbeid er viktig for entreprenør, noen sender bare snap-chat, noe som er utilstrekkelig.
Det kommer egen artikkel fra seminaret om oppfølging av renseanlegg.
