Fortsatt godt vann fra springen

I 2016 fikk 99 prosent av innbyggerne med kommunal vannforsyning drikkevann av tilfredsstillende kvalitet når det gjelder E.coli-bakterier. Dette tallet har vært relativt stabilt de siste årene. Hver av oss bruker 190 liter kommunalt vann i døgnet.

0

I underkant av 99 prosent av innbyggerne med kommunal vannforsyning fikk også vann med tilfredsstillende vannkvalitet med tanke på farge, mens 97 prosent hadde vann med tilfredsstillende surhetsgrad (pH). Dette er på samme nivå som året før for både farge og pH.

Figur 1

Figur 1. Andel innbyggere tilknyttet kommunalt vannverk med tilfredsstillende resultat for E.coli, farge og pH. Prosent. 2016

Omtrent 1 100 kommunale vannverk

Rundt 4,4 millioner av landets innbyggere var tilknyttet de omtrent 1 100 kommunale vannverkene i 2016. Dette omfatter ikke vannverk som bare forsyner skoler og barnehager. 84 prosent av landets befolkning er dermed tilknyttet de kommunale vannverkene. Dersom vi fordeler kommunalt tilknyttede innbyggere utover ledningsnettet, får vi en tilknyttingstetthet på om lag 93 personer per kilometer vannledning. Tar vi også med private vannverk, får vi i overkant av 4,6 millioner innbyggere fordelt på omkring 1 950 vannverk.

Nesten alle har beredskapsplan mot uønskede hendelser

Omtrent 94 prosent av de kommunale vannverkene hadde i 2016 en beredskapsplan for ulike typer uønskede hendelser.

Eksempler på uønskede hendelser kan være akutt forurensning av drikkevannet, tørke, svikt i hygienisk barriere eller annen teknisk svikt. Videre har 34 prosent av de kommunale vannverkene utført beredskapsøvelse, og 55 prosent av dem har oppdatert beredskapsplanen i 2016.

0,7 prosent av ledningsnettet fornyet

Fornyelsen av det kommunale vannledningsnettet vil for den enkelte kommune normalt variere en del fra år til år. Regnet som tre års glidende gjennomsnitt for landet er fornyelsesgraden 0,70 prosent for treårsperioden 2014-2016. Dette er omtrent på samme nivå som forrige treårsperiode (2013-2015).

Gitt at dagens fornyelsestakt opprettholdes og ingen nylegging i årene framover vil finne sted, vil det ta nærmere 143 år å fornye hele det kommunale vannledningsnettet.

Halvparten av ledningsnettet er fra perioden 1971-2000

Det kommunale vannledningsnettet utgjør totalt i overkant av 47 600 kilometer, som tilsvarer 1,2 ganger jordens omkrets ved ekvator. 47 prosent av det kommunale ledningsnettet ble lagt i perioden 1971-2000. 3 prosent av ledningsnettet er imidlertid lagt før 1940, mens 24 prosent er lagt i perioden 2001-2016.

Figur 2

Figur 2. Lengde drikkevannsnett fordelt på periode (kilometer) og 3-årig gjennomsnittlig fornyelse (prosent). Fylke. 2016

Ledningsnettets gjennomsnittsalder i norske kommuner er beregnet til cirka 32 år, men det er store forskjeller både når det gjelder alder og kvalitet på ledningsnettet i Kommune-Norge.

En drøy halvtime med avbrudd i vannforsyningen

For året 2016 er det beregnet at gjennomsnittlig årlig avbruddstid i kommunal vannforsyning for hver av oss ligger på rundt 35 minutter. Omkring 36 prosent av dette, eller vel 13 minutter, utgjør avbrudd som ikke er planlagt fra vannverkenes side.

Figur 3

Figur 3. Gjennomsnittlige årlig avbruddstid i vannforsyningen - planlagt og ikke planlagt. Fylke 2016. Landet 2012-2016

Det er videre beregnet at det ble gjennomført i overkant av 3 700 lekkasjereparasjoner på ledningsnettet i 2016, tilsvarende 1 lekkasjereparasjon per 10 kilometer.

Én av tre liter drikkevann forsvinner

Det ble sendt 710 millioner kubikkmeter vann fra kommunale vannverk på drikkevannsnettet i 2016, og det er beregnet at omtrent hver tredje liter av dette forsvant på vei til vannkranen på grunn av lekkasjer i rørnettet.

Lekkasjetapet på 31 prosent tilsvarer om lag 4,6 kubikkmeter med vann per meter ledningsnett. Dette har ligget relativt stabilt på samme nivå de seneste ti årene ifølge KOSTRA-tallene.

Til sammenligning går i underkant av 42 prosent av vannet til hus og hjem, og cirka 2 prosent brukes på hytta eller i fritidsboligen. For husholdningene gir dette et spesifikt vannforbruk per person på 190 liter vann i døgnet.

Figur 4

Figur 4. Levert drikkevann fordelt på samfunnssektor (1 000 m3/år) og spesifikt vannforbruk i husholdningen (liter/person*dag). Fylke. 2016

Dyrest vann i Oppland

Gebyrgrunnlaget per innbygger tilknyttet kommunal vannforsyning var på 1 373 kroner i 2016 og økte med om lag fire prosent fra 2015. Gebyrinntektene per innbygger tilknyttet kommunal vannforsyning i 2016 var på 1 363 kroner og var så å si uendret siden 2015.

Figur 5

Gebyrinntekter, - grunnlag og driftsutgifter per innbygger tilknyttet kommunal vannforsyning. Kroner per tilknyttet person. 2016

Det var Oppland som hadde det høyeste gebyrgrunnlaget per innbygger og de høyeste gebyrinntektene per innbygger i 2016. I den andre enden av skalaen finner vi Oslo.

Kommunens kostnader for vannsektoren dekkes i stor grad gjennom gebyrer betalt av brukerne. Det er i forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer fastsatt at gebyrene ikke skal overstige kommunens nødvendige kostnader for tjenesten. Det kan være vanskelig å fastsette gebyrene slik at gebyrinntektene er lik gebyrgrunnlaget for året. Derfor er det gitt åpning for at kommunen kan legge opp gebyrene slik at gebyrinntektene i løpet av inntil fem år er lik gebyrgrunnlaget gjennom tilsvarende periode.

Summen av gebyrinntektene var tilnærmet lik summen av gebyrgrunnlaget for 2016. Dette gjelder også for perioden 2012-2016.

 

kilde SSB