Bacheloroppgave: Gravefri rørfornying kan forlenge levetiden med 40 år

VA-nettet i mange kommuner er preget av høy alder og har i praksis overskredet teknisk levetid. På nasjonalt nivå når en tredjedel av drikkevannet som produseres aldri fram til bruker. Avløpsvann til renseanlegg kan inneholde opp mot 50 % fremmed vann. Vanntap og innlekking medfører betydelige ekstra kostnader langs hele verdikjeden.

Med dagens tempo i fornyelsene er full rehabilitering av ledningsnettet anslått til å ta over 160 år, og stadig flere kommuner er derfor i ferd med å vurdere gravefrie metoder, der løsningen er at ledninger og kummer utbedres innenfra uten inngrep i overliggende terreng.

Gravefrie metoder har i første omgang vært tatt i bruk der det har vært komplisert og kostbart å grave. Selv om metodene og praksis har utviklet seg de siste årene har det ikke foreligge en oppdatert og samlet objektiv dokumentasjon for hvilken levetid en gravefri rørfornying kan forventes å gi i praksis over tid.

I en ny bacheloroppgave ved Høgskolen i Østfold har fire studenter gått grundig til verks for å finne ut i hvilken grad gravefrie rehabiliteringsmetoder representerer et kostnadseffektivt og hensiktsmessig alternativ, da for å kunne øke fornyelsestakten innenfor eksisterende ressursrammer.

Arbeidet er gjennomført våren 2026 og markerer avslutningen på treårig utdannelse innen ingeniørfag med studieretning infrastruktur og miljø ved Høgskolen i Østfold. Oppgaven er gjennomført i samarbeid med Asker og Bærum kommuner, og tar for seg langtidseffekten og verdien av gravefri rehabilitering av vann- og avløpssystemer.

I oppgaven er metoder og materialer evaluert gjennom omfattende innsamling av data samt analyse av lekkasjestatistikk for vannledninger, feltbefaringer av rehabiliterte kummer samt TV-inspeksjoner av avløpsledninger. Vurderingen er strukturert langs tre analytiske dimensjoner: levetidsforlengelse, bærekraft og kostnadseffektivitet.

Samlet tyder funnene på at såkalte NoDig-metoder, sammenlignet med gravebaserte løsninger, både gjennom høyere gjennomføringstakt og lavere enhetskostnader per rehabilitert rørstrekk, kan bidra til å øke den nasjonale fornyelsestakten uten en tilsvarende økning i investeringsbudsjettet.

Funnene indikerer videre at polyuretanbasert (PU) innvendig belegg gir en større levetidsforlengelse og mer markert reduksjon av bruddfrekvens enn epoksybelegg, særlig med hensyn til korrosjonskader. Strømpeforing har vist dokumenterbar levetidsforlengelse med minimale skadeobservasjoner over en observasjonsperiode på 30 – 40 år. For kummer varierer rehabiliteringseffekten med valgt metode og materialets tilstand før tiltakene.

Oppgaven gir dermed støtte til en strategi der gravefrie metoder prioriteres der forholdene ligger til rette, mens tradisjonell utskiftning forbeholdes ledninger med strukturell svikt eller kapasitetsbehov som ikke kan møtes gjennom innvendig rehabilitering.

- Valg av tema kom som naturlig for oss; Norge står ovenfor et stort kostbart etterslep i fornyelsen av VA-infrastrukturen, og spørsmålet om hvilke rehabiliteringsmetoder som gir best langsiktig effekt er av stor relevans for kommuner, innbyggere og miljøet. Vi ønsket å jobbe med et tema som er praktisk og som har betydning for samfunnet. Arbeidet har vært faglig krevende, men samtidig svært givende. Vi har møtt en bransje preget av engasjerte

fagfolk som brenner for sitt felt, og det har gjort prosessen både lærerik og motiverende. Vi vil rette en stor takk til Martin Stensland i Asker kommunes avdeling for Vann og vannmiljø, samt Reidar Kveine og Morten Syrrist i Bærum kommunes avdeling for VA-plan. Deres åpenhet, faglige engasjement og tilgang til nødvendig datamateriale. Uten deres bidrag ville ikke oppgaven vært mulig å gjennomføre. Rådgivende ingeniør Geir Henning Hansen fortjener takk for hans verdifulle bidrag til oppgavens bærekraftsvurdering, samt vår veileder Geir Torgersen ved Høgskolen i Østfold for gode faglige diskusjoner, tålmodighet og verdifulle innspill gjennom hele arbeidsprosessen, sier de fire studentene Lorang Ekstrøm, Yacqub Adeysey, Jan Håkon Pettersen og Theodor Martinsen.

Studentene ønsker også å takke til de mange fagpersonene i VA-sektoren som har tatt seg

tid til samtaler og delt sin kunnskap og erfaring underveis i arbeidet. Den brede kontakten man har hatt med aktører fra ulike deler av bransjen har beriket oppgaven betydelig og gitt et innblikk i fagfeltet som strekker seg langt utover det litteratur og teori alene kan gi.

 - Studiet har gode og engasjerte faglærere som brenner for faget og er tilgjengelige for studentene. Vi har hatt tett tilknytning til relevante bedrifter gjennom bedriftsbesøk, gjesteforelesninger og befaringer, noe som har gitt oss verdifull innsikt i bransjen allerede under studietiden. Fagene har vært praksisnære og relevante, og har forberedt oss godt på det vi faktisk skal gjøre i arbeidslivet. Vi opplever at vi går ut herfra med ny og solid kompetanse som er etterspurt og direkte anvendbar, sier de fire studentene Lorang Ekstrøm, Yacqub Adeysey, Jan Håkon Pettersen og Theodor Martinsen.

Link til mer info om oppgaven