Å bruke regnvann til å vanne planter med er en av mange måter å redusere overvann på. Illustrasjonsbilde

Satser på spleiselag for å styre styrtregn

Vann og avløpsetaten i hovedstaden har fått med innbyggerne i Grefsenplatået i et pilotprosjekt og et spleiselag i å etablere blå-grønne løsninger på de private eiendommene. Målet er å bremse og styre styrtregn i et område som er dårlig tilrettelagt for å ta unna store vannmengder.

0

Bakgrunnen for pilotprosjektet er at det ved kraftig nedbør renner en blanding av overvann og kloakk gjennom et overløp ut i Akerselva.

– Filosofien er å bruke overvann som en ressurs, ved å lede regnvann til grønn vegetasjon eller gjennomtrengelige flater som infiltrerer og fordrøyer vannet. Grønne tak, regnbed, permeabel belegningsstein og regntønner er eksempler på slike LOD-tiltak – eller lokal overvannsdisponering, sier Bent Braskerud i Vann- og avløpsetaten (VAV) til Nordre Aker Budstikke.

Demo

For to år siden spurte VAV 492 husstander i Grefsenområdet om de ville være med på et pilotprosjekt i form av et et spleiselag. Man endte opp med et demonstasjonsutvalg av fem regnbed, ett grønt tak, to oppkjørsler med belegningstein som slipper igjennom vann og 10 regnvannstønner.  Foruten regnbed, tønner og andre typiske LOD-installasjoner, informerte man om at det er særlig ett tiltak som reduserer overvann i kjeller og i Akerselva – å frakoble private takrenner og taknedløp fra det kommunale avløpssystemet og lede vannet til vegetasjon, eller områder hvor det kan sige ned i grunnen. Dette var gjort på 50 prosent av de private eiendommene i det aktuelle området. 27 prosent av de som svarte, hadde forøvrig opplevd vann som rant gjennom egen eiendom etter kraftig regn, 16 prosent hadde hatt problemer med vannskade i egen kjeller etter regn- eller snø-smelting, og 27 prosent kjente noen andre i lokalområdet som hadde hatt vanninntrenging i kjelleren.

Vannpanel

I oktober i 2020 ble de samme 492 husstandene spurt om de var interesser i å anlegge overvannsløsninger, her venter man ennå på tilbakemeldinger.
Samtidig undersøker etaten om det finnes andre måter å involvere innbyggerne på. Nylig sendte man derfor via SMS ut invitasjon til 3000 tilfeldig utvalgte beboere i Grefsen-Kjelsås-området mellom 18 og 85 år til å delta i et vannpanel. Panelet skal lære om overvannshåndtering, diskutere de beste løsningene, og til slutt gi en anbefaling til hvordan kommunen kan legge til rette for at dere som innbyggere best involveres i håndteringen av overvann på Grefsen-Kjelsås, som å ta i bruk virkningsfulle tiltak på egen tomt.

Naturlig

Ved tradisjonell overvannseparering legges nye overvann-, spillvann (kloakk)- og drikkevannsledninger samtidig ved at veiene graves opp. En alternativ naturlig måte er å håndtere overvannet lokalt på overflaten ved bruk av ulike metoder for å bemse og dermed redusere mengden overvann som renner til avløpsnettet og videre til renseanlegget. Da kan avløps- og vannledningen oppgraderes med gravefrie metoder, noe som koster anslagsvis halvparten av full oppgraving. Prosjektet på Grefsen er en del av New Water Ways, et forskningsprosjekt som ledes av NIVA, og med SoCentral og Vann- og avløpsetaten i Oslo som noen av samarbeidspartnerne. New Water Ways utforsker nye metoder innen urban vannforvaltning, spesielt overvannshåndtering.