Trysil er en populær vinterdestinasjon og de siste årene har investeringene vært betydelige innen ferieboliger og hoteller. Normalt bor det ca 6 600 personer i kommunen, mens det i toppsesong kan dreie seg om ti ganger så mange som skal bruke VA-nettet. Man vokser i løpet av få dager til å bli en kommune dobbelt så stor som Hamar.
Det svinger
Belastningen på VA-nettet svinger dermed voldsomt og stadig bygges det fortsatt jevnt og trutt ut med nye boliger oppunder fjellheimen. For å holde tritt med den rivende utviklingen lot man for ti år siden bygge nytt renseanlegg på Innbygda med kapasitet på 24 000 p.e. Nå ser man igjen smertegrensen i horisonten.
– Om ikke lenger kommer enda et nytt hotell i drift. og det vil nok ikke stoppe der, vi må bare levere varene. Om ikke lenge må vi trolig ut med 100 mill på utvidelse av renseanlegget, forteller Hans Martin Aas, konstituert kommunalsjef for teknisk drift i kommunen.
I forbindelse med hovedplan avløp utreder Rambøll for tiden nettopp behovet for nytt renseanlegg, og trolig velger man å doble kapasiteten, etter alt å dømme basert på samme type renseløsning. Dette skal forhåpentligvis holde i mange år, men Aas er forsiktig med å spå om framtiden.
– Å spå ti år fram i tid er ikke lett, men det er viktig å holde blikket framover, det er som å gå på ski, se opp og fram så du ikke ender i et tre, sier Aas.
Øker stadig
For ti år siden var man faktisk litt i tvil om hvor stort anlegg man skulle bygge, og i VA-avdelingen var man den gang inne på tanken om å ta enda hardere i enn hva man faktisk gjorde.
– En ble nok den gang litt holdt tilbake av politisk besluttede budsjettrammer. Vi har uansett et godt forhold til politiske råd og utvalg i kommunen, vi vet alle at vi må levere miljøtjenester i takt med vekst og krav til utslipp. Vi har alltid fått midlene vi trenger, og det får vi denne gangen også. Vi tar miljøansvar og ønsker å ligge et stavtak foran, sier Aas.
Det nye anlegget som nå er til forprosjektering vil ha kapasitet på totalt 48 000 p.e.
Man trenger heldigvis ikke å bygge ut med like mange p.e. som antall personer som befinner seg i kommunen til enhver tid. Takket være treghet i et gjennomtenkt avløpssystem og bufring i selve anlegget kan man klemme ned toppene. De siste årene har man også redusert mengden fremmedvann, for at dette skal bli mindre til bry.
Driver rasjonelt
På tross av at man må ha et overdimensjonert nett og drifter et renseanlegg som er konstruert for store anledninger, har man sørget for å holde avgiftene på et rimelig nivå. Dette gjenspeiler seg i organisasjon og effektivitet.
I 2004 var det fem stillinger innen både vann og avløp. I dag, med dobbelt så stor omsetning har man ni ansatte som tar seg av alt, inkludert drift av fire vannverk, seks avløpsrenseanlegg og nett.
– Hele VA-systemet kan i all hovedsak overvåkes og driftes fra et nettbrett. Jeg føler at kommunen tidlig grep de mulighetene som ligger i digital styring. Samtidig har man nok gjennom flere tiår investert fornuftig, sier Aas.
I 2004 lå abonnementsavgiftene på 600.- i årsavgift for vann og 2000.- for avløp. Med hhv. 14,70 og 19.- pr kubikkmeter forbruk.
I dag koster vann 2042.- og avløp 1643.- i fastbeløp, med henholdsvis 32.- og 21.- kroner i avgift pr kubikkmeter. Hytter har noe høyere fastavgift på avløp.
– Tatt i betraktning nåverdien av penger, og at det er langt strengere krav til utslipp i dag og høyere forventninger til tjenestene føler jeg vi har klart å holde avgiftene på et rimelig nivå, sier Aas.
Dokumentasjon
Det har kommet stadig flere krav og forskrifter til produksjon av vann og avløpstjenester.
– Mattilsynet er stadig på oss for at vi skal dokumentere alt vi foretar oss, det er også en rekke oppgaver med dokumentasjon på avløpssiden. Her bruker vi mye tid og her kan det være et potensiale for mer effektiv flyt av informasjon, selv om mye av dataene vi samler inn til oss selv gjøres automatisk, forteller Kinga Adam, faglig leder.
Når det gjelder driften er det også en utfordring i å og lage instrukser, slik at driften blir mindre avhengig av personlig erfaring.
– Mye av driften bygger på erfaring og personlig kunnskap. I dag er det seks personer som er istand til å drifte vannverk og renseanlegg, og det er en stabil arbeidsstokk. Det er klart et behov for å dokumentere rutiner, om ikke mange år skal det, grunnet naturlig avgang, ansettes nye krefter til å ta over, forteller fagleder Kinga Adam i Trysil kommunes VA-avdeling.
