Det var i midten av desember 2013 at det kommunale selskapet Ronneby Miljö och Teknik tok beslutningen om å stenge vannverket i Brantafors, Kallinge, etter fylkesnemndas oppdagelse av kraftig forhøyede nivåer av perfluorerte alkylstoffer, PFAS, innenfor grunnvannskilden, og vannverkets analyse av PFAS i utgående drikkevann.
Forurensningen kommer opprinnelig fra Forsvarets operasjoner ved F 17 luftflotillen, der brannskum som inneholder PFAS har vært brukt i lang tid. Dette betyr at hvis Ronneby Miljö och Teknik blir erstatningsansvarlig etter alle rettssaker, vil de sannsynligvis ha muligheten til å gjøre krav mot Forsvaret i samsvar med miljøkodeks og forurenser betaler-prinsippet.
Sommeren 2016 krevde den ideelle organisasjonen PFAS i Kallinge erstatning etter at høye nivåer av PFAS ble målt i blodet til de som fikk drikkevann fra vannverket i Kallinge. Det er en gruppe på 165 personer som har saksøkt Ronneby Miljöteknik.
I juni 2018 bestemte Svensk Høyesterett at det er Product Liability Act (PAL) og ikke General Water Services Act (LAV) som skal brukes når et mulig ansvar for PFAS-problemene i Kallinge, Ronneby kommune blir prøvd. PAL er streng, og betyr at vannprodusenter må ha full kontroll over produktet, i motsetning til LAV der beslutninger tas om rektor kan ha oppført seg dårlig.
Tingretten i Blekinge har nylig kommet fram til at de 165 menneskene som saksøkte Ronneby Miljö och Teknik, RMT, har krav på erstatning for de forhøyede nivåene av PFAS i blodet, noe som betyr økt helserisiko og fysiske endringer og forverringer av kroppen.
På den annen side avviste tingretten saksøkernes påstand om at det også skulle fastslås at RMT er ansvarlig for å kompensere dem for deres berettigede bekymring for dårlig helse og forverret helse- og livsprognose.
En enstemmig tingrett har konkludert med at:
“… de målte nivåene av PFAS i kroppen har medført en varig forandring og forverring av helsen, noe som fører til redusert evne til å kompensere for ytterligere stress og økt følsomhet for skadelige effekter av andre miljøpåvirkninger. Saksøkernes kropper og kroppsfunksjoner er dermed i en dårligere tilstand enn de ville vært hvis de ikke hadde blitt utsatt for PFAS. Dette må i seg selv sees på som en mangelfull tilstand, dvs. at det har skjedd en fysisk skade som medfører økte helserisiko og en forverring av kroppens funksjon. Feiltilstanden er forårsaket av at saksøkerne ble utsatt for PFAS. Saksøkerne har dermed fått en personskade.
RMT har på sin side akseptert at alle berørte saksøkere har lidd av angst, angst og lignende psykiske lidelser som et resultat av PFAS-eksponeringen. Det er således klart at saksøkerne har lidd under berettigede bekymringer om dårlig helse og en forverret helse- og livsprognose. Oppsummert finner imidlertid tingretten at ingen av saksøkerne har vist at de berettigede bekymringene som ble forårsaket av PFAS-eksponeringen, utgjør en erstatningsbar personskade. ”
Siden saksøkerne i det vesentlige har vunnet saken, må RMT refundere dem for sine saksomkostninger.
Det er enighet om at drikkevannet i Kallinge har inneholdt høye nivåer av PFAS. Hva tingretten måtte avgjøre om noen påførte personskade, hvordan skaden eller risikoen for fremtidig skade fungerer i forhold til svensk erstatningsrett og om skadene eller risikoen i slike tilfeller er erstatningsberettigede.
Begge parter har tidligere sagt at saken trolig vil forfølges til en høyere domstol, uavhengig av utfallet. Dermed er siste ord i saken ikke sagt.
Kilde: Circulation.se
