Membrankasettene monteres i det nye anlegget

Oppgraderer renseanlegg med membraner

For å imøtekomme Stockholmsregionens befolkningsøkning og høste stordriftsfordeler bygger man ut Henriksdals renseanlegg, som blir et av verdens mest moderne. Satsningen innebærer bruk av membranteknologi, mindre slamtransport i boligområder og lavere utslipp til Østersjøen.

0

I forbindelse med at Stockholm legger ned renseanlegget på Bromma og utvider anlegget som ligger på Henriksdal tar man et stort skritt inn i ny teknologi for avløpsrensing. For å sy sammen de to tidligere strømmene og takle økt tilsig av avløpsvann, bygges ny innløpstunnel 45–60 meter under bakkenivå, denne forventes å være ferdig neste år.

Et viktig grep ved utvidelsen av Henriksdal er å sprenge ut en teknologitunnell på 1100 meter over de eksisterende sedimenteringsbassengene. I tunellen installeres støttefunksjonene, som el./elkraft, blåsemaskiner, prosessluft og automasjon; som skal til for at den nye teknologien som installeres i bassengene.

Det knytter seg forventninger til det teknologiske grepet som gjøres, nemlig å installere membranteknologi i eksisterende bassenger. Planen er å øke kapasiteten, oppgradere ytelsene og optimalisere driften. Ved siden av å installere membraner i anlegget forbedres også forbehandlingen og slamutnyttelsen. Det bygges et større anlegg for slamhåndtering i fjellet på Henriksdal.

Det biologiske trinnet renses avløpvnnet på tradisjonell måte slik at det organiske materialet og nitrogen ts ut ved hjelp av mikroorganismer (aktivt slam). Men ved å bygge om den eksisterende slamfortykkingen med membranbioreaktorer (MBR), skal man øke kapasiteten uten å øke bassengvolumet. De tidligere bassengene for ettersedimentering, hvor det biologiske slammet tidligere ble skilt ved gravitasjon fra det rensede avløpsvannet, bygges om til et moderne membrananlegg.

Planen er å mer enn doble konsentrasjonen av slam i biobassengene, noe som gir dobbelt så høy rensekapasitet. Med den nye prosessen kan man også redusere utgående nivåer av nitrogen, fosfor og organisk materiale slik at man oppfyller de nye, strengere rensekravene for utslipp til Østersjøen. Membranene skiller også ut mikroplast, bakterier og en stor andel virus fra vannfasen.

Membransystemet er imidlertid følsomt for rusk som kan samle seg i den biologiske behandlingen og dermed skade membranene. Man har derfor forbedret rensehåndteringen i grovbehandlingen og installert nye siler ved innløpet til den biologiske behandlingen.

Det bygges også nytt anlegg for slambehandling: 1. Slamfortykking, overskuddsslam. 2. Slamfortykking primærslam 3. Forvarming av slam 4. Råtnekammer 5. Hygienisering av slam 6. Avvanning 7. Polymeranlegg 8. Slamlager 9. Mottak for eksternt materiale 10. Fettslammottak 11. Gassklokke 12. Gassforedling

Membranene er lange trådformede elementer som kan «suge og filtrere ut» renset vann fra slammet. Den største fordelen ved membranteknologi er at det krever langt mindre plass, som gjør at man kan flytte all rensing inn i fjellet ved Henriksdal og at driften blir mer stabil i forhold til volumstrømmer. Metoden vil ikke påvirkes i samme grad av variasjoner i fortynning, som ved regn og innlekking.

Teknologien er basert på prinsippet om at vannet filtreres gjennom en fysisk barriere og at slammet holdes ute og dermed konsentreres. Membranene har porer der vannet passerer gjennom. Porene er så små som en tusendel av et hårstrå. Systemet er bygget opp av moduler og i Henriksdals renseanlegg vil det totale arealet av membranene bestå av 1,6 millioner m², noe som tilsvarer i overkant av 260 fotballbaner som vannet hele tiden passerer over. På tross av at porene er små oppnår man dermed stor filterkapasitet.

Membranene vedlikeholdes med to typer rengjøring: Den ene kalles MC (Maintanace Cleaning) ca. hver 90. driftstime med klorløsning og ca. hver 180. driftstime med sitronsyre, sammen med tilbakespyling. Den andre kalles med RC (Recovery Cleaning) som er en gang hver sjette måned med natriumhypokloritt og deretter direkte med sitronsyre. Man bruker en større dose og man tømmer hele membranen og skyller den. Ved normal drift skifter man mellom drift og tilbakespyling. Dette betyr at membranene hviler i ca 1 minutt etter 15 minutters driftstid med behovsstyrt tilbakespyling (Relaxation).

Slam er det faste materialet som skilles ut når avløpsvannet renses. Slammet behandles slik at det kan tilbakeføres som samfunnsnytte. I trinn én reduseres vanninnholdet i slammet i fortykningskar nede i fjellet. Deretter går slammet til oppvarming og råtnetanker der det brytes ned ved hjelp av bakterier og blir til biogass. Etter rensing kan biogassen brukes som kjøretøydrivstoff og den driver blant annet noen av Stockholms busser. Det råtnede slammet lagres midlertidig i slamtanker før endelig avvanning finner sted. Det avvannede råtneslammet inneholder mye næringsstoffer som nitrogen og fosfor og er i tillegg REVAQ-sertifisert. Ettersom kvaliteten er god kan den brukes til spredning på dyrkbar mark.

I dag håndteres slammet utendørs ved Sickla-anlegget og ved Bromma renseanlegg. Når utvidelsen av Henriksdal er ferdig, vil all slamhåndtering foregå i Henriksdalsfjellet, noe som gjør at spredning av uønsket lukt i nærområdet forsvinner.

For å håndtere de tidvis høye strømmene som i korte perioder kommer til renseanleggene ved kraftig regn eller vedvarende snøsmelting, bygges også ny rensing for å rense avløpsvannet som ikke passer i det biologiske rensestadiet. Høystrømsrensingen består av forsterket kjemisk rensing i bassengene for forsedimentering med påfølgende sluttpolering i sandfilter. Det bygges derfor en ny stasjon for dosering nedbørskjemikalier, man øker dimensjonen på innløpene til forsedimentasjonsbassengene og klargjør sandfiltre for periodisk drift.

Les mer på Stockholm Vatten