I begynnelsen av juni 2019 begynte folk på Askøy å bli syke med mage og tarminfeksjoner. Torsdag 6. juni ble det klart at smitten var vannbåren, med primærsone Kleppe vannverk og området Øvre Kleppe, som fikk vann fra høydebassenget HB168.
Kokevarsel ble sendt ut i løpet av ettermiddagen, og en rekke andre tiltak iverksatt, blant annet nød-kloring av vannet. Dagen etter var man rimelig sikre på at forurensingen stammet fra høydebassenget HB168, som ble stengt og faset ut. Samme dag opprettet Vest politidistrikt undersøkelsessak. I løpet av tirsdag 11. juni ble det konstatert funn av bakteriene Campylobacter jejuni i prøver tatt 6. og 7. juni.
Tilsvarende bakterier var funnet i pasienter innlagt på sykehus. Med bakgrunn i dette gikk saken over til vanlig etterforskning onsdag 12. juni. I vannprøvene som ble tatt i høydebassenget, ble det ogs. funnet E. coli-bakterier, en klar indikasjon p. at vannet var forurenset av avføring.
Over 2000 personer rapporterte inn mage og tarmplager etter utbruddet, og 75 personer (59 voksne og 16 barn) ble innlagt på sykehus til behandling. Smitteutbruddet synes å ha opphørt rundt 19. juni. Alt tyder på at smitten i høydebassenget hadde kommet inn med innsig av forurenset vann via sprekker i tak og vegger. Etter at bassenget var blitt stengt og tømt sommeren 2019, ble det konstatert vanninnsig.
Smitteårsaken synes å være avføring fra fugler eller dyr. Campylobacter er sykdomsfremkallende bakterier hos mennesker, og det trenger ikke være mange bakterier som skal til. Inkubasjonstiden er ca. 1 til 10 dager, noe som indikerer at bakteriene var kommet inn i høydebassenget ved utvasking av terrenget og sprekker i slutten av mai eller begynnelsen av juni, da det kom en regnværsperiode etter en lengre tørkeperiode tidligere på våren.
Smitteutbruddet skapte mye bekymring og oppmerksomhet både nasjonalt og i våre naboland. Politiets arbeid og etterforskning I starten ble det innhentet vannprøver for å sikre spor av forurensingen. De første prøvene måtte kastes, da de ble satt i kjøleskap til over helgen, som var pinsehelg. Slike vannprøver må håndteres som ferskvare. I tillegg ble politiet gjort oppmerksom på at det måtte større vannprøver til for å kunne spore Camypylobacterbakterier.
Politiet gjorde i starten også en del for å søke etter kilden til forurensingen, med rundspørringer i området og søk med politihund i terrenget over høydebassenget. Etter hvert ble etterforskningen rettet mer mot Askøy kommune og Mattilsynet, og en rekke personer ble avhørt. Ingen ble avhørt som mistenkt. Det ble også innhentet mye dokumentasjon. Både Mattilsynet og andre instanser som var inne og vurderte, var av den oppfatning at Askøy kommune leverte rent drikkevann både før og etter smitteutbruddet.
Mange kokevarsler i forkant av juni 2019 var blitt sendt mer for å være «føre var» enn fordi det var feil ved drikkevannet. Askøy kommunes oppfølging når smitte først var konstatert, var det heller ikke noe å si på. Avisen Bergens Tidende avdekket imidlertid at høydebassenget HB168 var blitt vurdert som risikofylt allerede da det ble bygget i 1965, grunnet lite overdekning. I tillegg kunne politiet ved befaring etter 7. juni 2019 konstatere åpninger i muren som gjorde at smådyr og fugler kunne ta seg inn i det. Politiets etterforskning avdekket også lite skriftlig materiale og internkontroll rundt tilsyn og vedlikehold av høydebassenget og rundt driften av vannbehandlingsanlegget, og også noe uklare ansvarsforhold.
På oppdrag fra Askøy kommune utarbeidet dessuten Sintef en granskingsrapport datert 29. januar 2021. Her kom det blant annet frem at det i juni 2011 var blitt besluttet å ta vannprøver direkte fra høydebassenget, uten at dette var blitt gjort. Slik prøvetaking kunne gitt varsel om innsig av forurenset vann fra utsiden på et langt tidligere tidspunkt, og gjort at høydebassenget var blitt faset ut før smitteutbruddet. Beslutningen om prøvetaking var blitt tatt etter befaring sammen med Mattilsynet året før, og det forelå en del dokumentasjon og føringer om at høydebasseng utsprengt i fjell var risikoområder.
Etterforskningen gav ikke grunnlag for å straffeforfølge enkeltpersoner eller Mattilsynet. Imidlertid gav den manglende implementeringen av beslutningen om prøvetaking fra HB168 og mangelfull internkontroll grunn til en reaksjon mot Askøy kommune. I vurderingen fikk jeg god hjelp med å finne praksis og reaksjonsnivå fra førstestatsadvokat Hans Tore Høviskeland ved Økokrim, og politiinspektør Bjarte Walla ved Nordland politidistrikt gav innsyn i to drikkevannsaker de hadde håndtert.
Statsadvokat Kristine Herrebrøden ved Hordaland, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter hadde den endelige påtaleavgjørelsen, og hun besluttet å ilegge Askøy kommune et forelegg på 1 000 000 kroner. Størrelsen på boten gjenspeiler sakens alvor og ble ansett påkrevet for å hindre tilsvarende hendelser både på Askøy og ellers i landet. Forelegget ble skrevet 18. juni 2021 og vedtatt etter kommunestyremøte den 27. august samme år.
De to aktuelle lovbruddene var overtredelse av:
· matloven § 28 første og annet ledd jf. § 33 jf. § 5 jf. drikkevannsforskriften § 30 jf. § 19 jf. § 6 jf. § 5 jf. straffeloven §§ 27 og 28
· matloven § 28 første og annet ledd jf. § 33 jf. § 5 jf. drikkevanns
forskriften § 30 jf. § 7 jf. straffeloven §§ 27 og 28
Fakta E. coli: bakterier som finnes i tarmfloraen hos mennesker og dyr. De er van-ligvis ufarlige så lenge de oppholder seg i tarmen. E. coli er en indikatorbak-terie, og når den blir funnet i vannprøver, er det en indikasjon på at vannet er forurenset. Et par E. coli-arter kan gi sykdom hos mennesker. Campylobacter: spiralformede bakterier som finnes i tarmen hos husdyr, fugler og ville dyr, uten å gjøre dem syke. Hos mennesker kan imidlertid bak-teriene medføre diare, feber og magesmerter. Bakterien er smittsom selv i lite antall. Siste større utbrudd i Norge var i Røros i 2007, da 1500 mennesker ble syke av Campylobacter som hadde kommet inn i et grunnvannsmagasin. Det var også et stort utbrudd i Narvik i 1981, der ca. 2000 mennesker ble smittet etter at avføring fra måker var kommet inn i et åpent høydebasseng.
Artikkelen er skrevet av politiadvokat 2 Trygve Ritland, Vest politidistrikt og er hentet fra bladet Miljøkrim 2, 2021
