Etter at biogassbakteriene har forsynt seg kan restene podes med andre bakterier, spres på jordene i landbruket og bidra til mindre utslipp av klimagasser. Dette kan bli realiteten dersom Veas* lykkes i sitt utviklingsprosjekt, der man har klart å dyrke fram bakteriestammer som fanger opp klimagassen lystgass (N2O). Hvis man får dette til i stor skala kan dette bli et verdifullt jordprodukt.
Restene fra biogassproduksjon (biorest) ved avløpsrenseanlegg leveres i dag i stort monn til landbruket, men betalingsviljen er lav på tross av flere positive egenskaper. Bruk av biorest i landbruket forbedrer jordstruktur, tilfører karbon og en god del nitrogen og næringssalter.
I flere år har Veas og forskere ved nitrogengruppen ved NMBU arbeidet med et prosjekt som ikke direkte vedrører selve næringsinnholdet på bioresten, snarere dens miljøegenskaper. Her har man fanget inn og studert jordbakterier som lever av lystgass, en klimagass landbruket i dag slipper ut store mengder av. Tanken bak å tilby et jordprodukt som minsker utslippet av klimagass er at det det bli mer attraktivt for bonden og skape positive verdier for samfunnet.
– I et sirkulærøkonomisk perspektiv bør disse organiske strømmene tilbake til matjord, og hvis vi i tillegg kan utstyre de med klimagassreduserende egenskaper, så seiler disse opp som supergjødsler. Produktet vi ønsker å skape kan sammenlignes med for eksempel Biola, som har bakterier som virker først når de er på plass i vårt fordøyelsessystem. På samme måte kan disse jordbakteriene gjøre landbruket mer miljøvennlig, siden bakteriene vil fange opp utslipp av lystgass. Bioresten får en økt verdi, forklarer prosessingeniør Kjell Rune Jonassen ved Veas. Gjennom sin doktorgrad ved NMBU har han oppnådd lovende resultater.
Nå arbeides det videre med å øke teknologimodenhet og undersøke de industrielle mulighetene som ligger i å endre biorestens miljøytelse. Videre forskning er finansiert av Norges Forskningsråds program for innovasjon i offentlig sektor, med NMBU som FoU-partner.
Lystgass står for om lag en tredjedel av det totale klimagassutslippet fra verdens matproduksjon. Lystgass har om lag 300 ganger større klimapåvirkning enn CO2, og er i dag den mest betydelige bidragsyter til at ozonlaget svekkes, etter at man fikk stoppet bruken av ozonnedbrytende drivgasser fra spraybokser og kjøleskap. Lystgass har en halveringstid på over 100 år i atmosfæren, og den hoper seg dermed opp over tid. I sin doktorgrad har Jonassen jaktet på ulike bakterietyper og blant andre interessante funn fanget den spesielle typen som konsumerer lystgass som dannes i matjord.
– Gjødsling med nitrogen i landbruket er helt nødvendig for å fø en voksende verdensbefolkning. Men gjødslingen overbelaster de naturlige mikrobiologiske prosessene i jorda, som resulterer i at mer lystgass dannes og slipper fri til atmosfæren. Ved å bruke miljøvennlige organiske gjødsler som inneholder disse spesielle bakteriene vil vi kunne endre bakteriefloraen i jorda, og dermed redusere landbrukets miljøfotavtrykk betraktelig. Vi mener det er stort potensiale for biogassanlegg til å bidra til en grønn omstilling ved å enkelt og billig produsere slike typer gjødsler, sier Jonassen.
Man har gjennomført en rekke forsøk både i laboratorier og i felt med beriket biorest med gode resultater. Forsøk ved NMBU har vist at virkningen av å spre dette på jordene vil kunne vare i minst tre måneder. Metoden og mengden biorest som spres på er etter den samme praksis som kornbønder i dag benytter når de bruker hygienisert biorest på jordene.
*Veas (Vestfjorden Avløpsselskap) er Norges største renseanlegg og eies av kommunene Oslo, Bærum og Asker. Avløpsvann fra befolkningen rundt Oslofjorden, tilsvarende 867.000 personer, blir transportert via Veas-tunnelen til renseanlegget på Bjerkås i Asker. Veas renser også avløpsvann fra Nesodden kommune. Anlegget ligger i fjell og er i drift hele døgnet, året rundt. I tillegg til effektiv vannrensing, bidrar Veas til at næringsstoffer bringes tilbake til kretsløpet gjennom produksjon av stabilisert, hygienisert og kalktilsatt biorest(Veas-jord) og en nitrogenløsning som brukes i landbruket. Biogass som dannes fra bioresten, renses og foredles til flytende drivstoff ved det nye raffineringsanlegget som ble satt i drift sommeren 2020. Ved full drift vil Veas hvert år kunne produsere biogass tilsvarende rundt seks millioner liter diesel, og samtidig redusere klimagass-utslippene med mer enn 15 000 tonn CO2-ekvivalenter per år.
