Målinger av t.v. spredning av partikler og t.h. nitrogeninnholdet i Oslofjorden viser at det er utslipp fra elver og kyst som preger situasjonen

Forslag til rensekrav fra EU synker inn

I Ytre Oslofjord kommer det trolig nye utslippskrav på toppen av de som allerede er bestemt. Skulle det bli krav om 85 % nitrogenrensing fra Halden til Sandefjord vil mange kommuner måtte gå en ekstra mill.. For de fleste vil det med andre ord bety store ekstra investeringer.

0

Flere av de store kommunale renseanleggene med utslipp til Ytre Oslofjord er nå under planlegging og trolig kommer regninga totalt opp i godt over 10 milliarder kroner.

Les også: Kan bety nitrogensmell for mange avløpsrenseanlegg

Fredrikstad bygger nytt, og prislappen er nå på to milliarder. Sarpsborgs anlegg er foreløpig beregnet til å koste opp mot 1.2 milliarder. Både Moss, Horten og Tønsberg/Sandefjord vurderer å bygg nytt, mens Halden ennå ikke har mottatt noe krav om nitrogenrensing. Første etappe for alle foruten Halden blir da å tilfredsstille et krav om 70 % nitrogenrensing, men med EUs nylige forslag om reviderte krav kan det dreie seg om 85 % nitrogenrensing for de som har en følsom resipient. Med det signalene som er kommet fra miljømyndighetene vil Ytre Oslofjord trolig bli regnet som følsom.

Horten planlegger

En kommune som er midt i prosessen med å vurdere nytt renseanlegg er Horten, som også kjenner til de nye signalene fra EU, men man ser foreløpig ikke for seg å søke om utslippstillatelse som tar med de sannsynlige nye kravene i direktivet (85%). Man har nylig startet forprosjektarbeidet.

– Vår plan er ikke spikret ennå, men vi vil i forprosjektet ta en vurdering av dette kravet, samt andre krav,  som ser ut til å komme med dette nye direktivet. Vi må se på om det bør bygges for 85% nitrogenrensing allerede nå, men ser for oss heller å tilrettelegge for en framtidig utvidelse og/eller driftsendring. Siden dette trolig har store kostnadseffekter, vil vårt forslag i forprosjektet måtte gå gjennom en politisk behandling før en avgjørelse tas. Vi ser ikke for oss å søke utslippstillatelse som tar med de sannsynlige nye kravene i direktivet, sier Marte Lerdal i kommunalteknisk planavdeling i Horten kommune.

Felles anlegg

Tønsberg Renseanlegg har igangsatt en studie for felles nitrogenrenseanlegg, der det utredes flere alternativer.  Hovedalternativet er et nytt renseanlegg på Slagentangen, felles for Holmestrand, Horten, Tønsberg, Færder og Sandefjord (del av tidl. Stokke kommune). I tillegg utredes det ulike andre kombinasjoner av samarbeid mellom kun noen av kommunene. Rapporten skal leveres i mars 2023, og skal behandles i kommunestyrene før sommeren 2023. Det tas foreløpig sikte på å kunne ha anlegg med nitrogenrensing operativt i løpet av 2031.

– I kostnads- og dimensjoneringsgrunnlaget bruker vi 70% renseeffekt for nitrogen.  Dette skyldes at flere av kommunene allerede har gjennomført egne studier om kostnader for nitrogenrensing kun for eget anlegg.  Her er det benyttet 70 % og vi bruker det for å kunne sammenligne mot like forutsetninger. I rapporten blir mulige økte krav til 85% omtalt. Det er sannsynlig at vi i neste fase vil legge 85%-kravet til grunn for dimensjoneringen, sier Jørgen Fidjeland, daglig leder for Tønsberg Renseanlegg.

Bevegelig mål

Fredrikstad kommune er allerde i gang med å tegne ut sitt nye renseanlegg og prosjektet har allerede kommet et godt stykke på vei mhp. dimensjonering. Fredrikstad kommune har fått utsettelse på fredigstillelse av anlegget.

– Det er krevende å sikte på en målskive som er i bevegelse, men vi jobber nå med å se på hvordan vi skal kunne bygge inn tilstrekkelig fleksibilitet i prosjektet til at de nye kravene skal kunne møtes. Direktivet og diskusjonen rundt implementering av de nye og skjerpede kravene i Norge er jo relativt fersk, og i vårt prosjekt er vi i avsluttende fase av samspill, så vi har foreløpig ikke alle svar. Vi jobber for fullt med å se på dette nå, men ved at det kommer opp nå, mens vi fortsatt er i samspill, er foreløpige indikasjoner at det ikke vil få noen vesentlig innvirkning på totalinvesteringen, sier Cristell Solberg, driftssjef vann og avløp ved Frevar.

Har fått tillatelse

Som de fleste anlegg har Moss arbeidet med formål å tilfredsstille et krav om 70 % nitrogenrening, der man for ikke lenge siden har fått en tillatelse hvor kravet er 70% rensing av nitrogen.

– I videre arbeid i prosjektet og prosjektering av løsninger vil vi vurdere hvordan anlegget i fremtiden også kan tilpasses (utvides og/eller optimaliseres) for å bedre renseytelsen slik at et eventuelt skjerpet krav om 85% rensing av nitrogen kan oppfylles. Det er jo enn så lenge et forslag og ikke sikkert at det blir slik i fremtiden, sier sektorsjef vann og avløp Kaj-Werner Grimen ved Movar.

Framtidsrettet

Etter at VA-samarbeidet med Fredrikstad kommune ikke ble noe av, er Sarpsborg godt i gang igang med planlegging av oppgradering av Alvim avløpsrenseanlegg, som i dag behandler avløpsvannet fra Sarpsborg kommune og Årum-område på motsatt side av Glomma i Fredrikstad kommune. Sarpsborg Kommune ønsker å ta et stort steg inn i framtiden med nye Alvim RA. For å løfte renseprosessen til et mer effektivt nivå vil man ta i bruk membraner som siste rensetrinn før utløp til Glomma. Statsforvalteren har gitt Sarpsborg kommune en utsettelse på 1,5 år for det nye renseanlegget på Alvim. Samtidig slipper kommunen å betale en tidligere varslet bot på 21 millioner kroner.

– Vår målsetting er jo at vi skal klare dette slik det er forslag om med 85 %. Det er jo krav noe frem i tid. Jeg regner med at renseanlegget i seg selv vil klare dette, men det vil ta tid å få hele avløpssystemet ordnet, sier Stein Solheim Olsen i en kommentar.

Iddefjorden

En kommunen som hittil ikke har fått noe krav om nitrogenresning er Halden, der hovedrenseanlegget i Remmendalen ikke er bygget for nitrogenreduksjon.
– Den rensegraden vi har er bare en «bivirkning» av eksisterende prosess hvor noe av nitrogenet blir bundet til slammet. I vår utslippsavtale av 16.12 2010 foreligger det ikke noe krav om nitrogenreduksjon, sier avdelingleder Rune Løkkeberg til VAnytt.

Prøvene som nå blir tatt ved anlegget med tanke på nitrogen er ikke representative for å se rensegrad, noen prøver har en rensegrad på 37% og andre har negativ renseeffekt. Grunnen til dette er att mesteparten av nitrogenet havner i rejektvannet (vannet vi skiller ut ifra slammet) dette blir samlet i ett basseng og pumpet tilbake til innløpet på renseanlegget for igjen å bli renset. 

Analysere

– Vi har nå gått til innkjøp av utstyr for å analysere nitrogen innhold og med dette overvåke interne strømmer i anlegget. Ett viktig tiltak vi kan gjøre er å behandle rejektvannet, det finnes flere muligheter her vi har begynt og se på den ene er å skille ut nitrogen vha. fordamping, dette er en metode som er mye brukt i industrien og er effektiv på redusering av nitrogen i rejektvann. Det er slike løsninger vi kan se på kortsiktig for å minske utslippet av nitrogen til Ringdalsfjorden som er vår resipient, sier Løkkeberg.

Å bygge ett fullverdig rensetrinn i umiddelbar nærhet til Remmendalen RA med tradisjonell nitrogenreduksjon er det ikke plass til, det vil kreve ett areal tilvarende det man i dag har.
– Eneste mulighet i dag er å bygge ett rensetrinn for nitrogen på andre siden av jernbanen hvor vi kan ta igjen utløpsvannet og rense det der før det går til resipient. Med tanke på dagens priser og grunnforhold på plassen vil nok prislappen på ett slikt anlegg bli astronomisk, sier Rune Løkkeberg i Halden kommune.