Narvik Havn. Foto: Peter Krantz – Wikipedia Commons

Norsk Vann: Gir enorme utgifter uten miljøgevinst

EUs forslag til revidert avløpsdirektiv vil kunne innebære store økonomiske belastninger, spesielt for innbyggerne i Distrikts-Norge.
Avløpsgebyrer på over 50 000 kroner kan bli konsekvensen. De påkrevde investeringene som kan ramme mange samfunn kan vise seg å få negativ klima- og miljønytte under norske forhold.

0

EU-kommisjonen la 26. oktober 2022 fram et forslag til revidert avløpsdirektiv. Den nasjonale interesseorganisasjonen for vannbransjen, Norsk Vann, har gått igjennom forslaget og sett på hvilke konsekvenser det vil få for innbyggerne i norske kommuner.

Bommer på målet

 -Det er viktig å jobbe for å redusere utslippene, men EUs forslag er mer relevant når utslippene går til innsjøer og elver, som dessuten ofte er drikkevannskilder. I tillegg er ofte flere nasjoner involvert som brukere av resipienten man vil beskytte. Da er det viktig at kravene er felles og at alle er med, men dette er lite relevant for norske forhold. Derfor er det påkrevet at vi reagerer tydelig på forslaget, så vi ikke havner i en situasjon med høye, kostbare krav uten betydning, sier Elisabeth Lyngstad, rådgiver og ekspert på avløpsbehandling og transportsystemer for vann og avløp ved Norsk Vann til VANytt.

Dersom forslaget går gjennom uforandret, risikerer Norge at den viktige og nyttige innsatsen med å forbedre vannmiljøet som allerede er i gang må settes på vent, på bekostning av kostbare tiltak uten vesentlig miljønytte.
– Faktisk kan de påkrevde investeringene under norske forhold mange steder vise seg å gi negativ klima- og miljønytte. Vi må unngå en direktivtekst som krever kostbare tiltak med økt ressursforbruk og klimafotavtrykk, uten tilsvarende miljøgevinst, understreker Lyngstad.
Direktivet har foreslått hvilke minimumskrav som skal gjelde for utslipp av avløpsvann for lang tid framover, og det er derfor avgjørende at kravene også er tilpasset forholdene i Norge.
– Minimumskravene som er foreslått er alt for høye til norske forhold, sier Lyngstad.

Elisabeth Lyngstad

Skrekkeksempel

Narvik kommune kan, ifølge Norsk Vann, med sine 21 600 innbyggere bosatt i flere tettsteder, tjene som eksempel på hvordan EUs direktivforslag kan slå ut for norske kystkommuner. Utslippene fra kommunens flere renseanlegg, som alle oppfyller dagens krav, går til Ofotfjorden og tilhørende fjordarmer som er dype og har stor vannutskifting. Undersøkelser viser at utslippene ikke har skadevirkninger på miljøet. Det er med andre ord ingen miljømessige behov som tilsier at Narvik må bytte ut sine mekaniske renseanlegg med mer avanserte renseprosesser. 

Dersom direktivforslaget innføres slik det foreligger, kan Narvik bli tvunget til å investere om lag 350 millioner kroner i oppgradering og utbygging av nye og mer avanserte renseanlegg, som også vil føre til økte driftskostnader. Tiltakene vil medføre store klima- og miljøkostnader i tillegg til betydelige økonomiske konsekvenser for innbyggerne. I sum vil ikke dette bli bærekraftig. 

I dag betaler en husstand i Narvik om lag 5000 kroner i årlige avløpsgebyrer. I likhet med andre kommuner, har Narvik store investeringsbehov innen vann og avløp. Ut fra dagens forutsetninger og planer forventes gebyrene å tredobles til 16 000 kroner i 2050. Dersom direktivforslaget innføres viser beregninger Narvik Vann KF har gjort at gebyrnivået i 2050 vil øke ytterligere til rundt 53 000 kroner i året. 

Ekstrem økning

Også Stranda kommune i Møre og Romsdal har utslipp fra sine renseanlegg til en fjord med god miljøtilstand. Å investere 180 millioner kroner i ombygging av tre renseanlegg vil i svært liten grad forbedre det lokale vannmiljøet, men ha et stort klimafotavtrykk. Kommunens innbyggere vil få økt sine avløpsgebyrer med over 180 %.

Krav om oppgradering til sekundærrensing for de små og mellomstore kommunene i Vestland vil ha lite positiv effekt på miljøet. Slik konkluderer VannVest etter sin gjennomgang av direktivforslaget. Grov beregning viser at innføring av direktivet vil kreve investeringer på om lag 5 milliarder kroner i fylket. Det vil gi en betydelig økning i avløpsgebyrene innbyggerne må betale.

Mer avanserte renseanlegg er krevende å drifte, og kommunene vil trenge mange flere fagarbeidere og ingeniører med slik spesialkompetanse. Det er allerede svært vanskelig for kommunene å rekruttere folk med denne kompetansen i dag. 

Norsk Vann mener Norge må benytte alle muligheter til å påvirke utformingen av forslaget til revidert avløpsdirektiv. Norske forurensningsmyndigheter må med utgangspunkt i resipientvurderinger og vannforskriftens mål om god miljøtilstand, fortsatt kunne tilpasse rensekravene til behovet, slik at vi sikrer riktig rensing til det beste for miljøet. 

Norsk Vann oppfordrer på sin hjemmeside alle som er bekymret for konsekvensene av forslag til revidert avløpsdirektiv å spille inn til høringen til Miljødirektoratet. Fristen er allerede 5. mars.

Om forslaget

Direktivforslaget tar utgangspunkt i et høyt minimumsnivå for fastsettelse av rensekrav, der lokale forhold knyttet til vannmiljøets faktiske tilstand og reelle tåleevne ikke tas hensyn til. Det betyr at Norge, med spredt bosetting langs en lang og robust kystlinje, får de samme minimumskravene til avløpsrensingen som de svært folkerike landene på kontinentet, der utslippene går til sårbare elver og andre vannforekomster.

Noen av kravene i direktivet innebærer svært ressurskrevende tiltak med ombygging og nybygging av renseanlegg, som i store deler av Norge ikke vil stå i forhold til miljøgevinsten. Klima- og miljøregnskapet vil kunne bli negativt, når en tar med utslipp i forbindelse med bygging og drift av mer avanserte renseanlegg i områder der selve utslippet kun i ubetydelig grad påvirker vannmiljøet

Kostnadene for innbyggerne i kommunene langs kysten fra Lindesnes til Grense Jakobselv vil enkelte steder bli så høye at de vil kunne true livsgrunnlaget, dersom disse endringen innføres i Norge