Økende krav til avløpsrensing har gjort at renset avløpsvann på mange måter nærmer seg drikkevannskvalitet. Samtidig har man i Sverige innført behandling for å fjerne legemiddelrester og annen organisk mikroforurensning ved en rekke renseanlegg, blant annet i Kivik i Österlen. I kombinasjon med en anstrengt vannsituasjon i sommermånedene har dette ført til interesse for gjenbruk av det rensede vannet.
En ny rapport viser hvilke resultater man har oppnådd ved Sveriges mest omfattende rensing og sammenstilt dette med hva som stilles av krav til råvann for produksjon av drikkevann.
Prosessen ved Kiviks renseanlegg består av forbehandling med renserist, fettavskillelse og sandfang, etterfulgt av kjemisk utfelling og skivefiltre. Deretter følger en membranbioreaktor (MBR) med to parallelle ultrafiltre, etterfulgt av to parallelle filtre med granulært aktivt karbon (GAK).
For å vurdere potensialet for å bruke det rensede avløpsvannet som råvann til drikkevannsproduksjon og til vanning, ble en rekke mikrobiologiske og kjemiske parametere analysert. De mikrobiologiske parameterne inkluderte E. coli, koliforme bakterier og totalt antall bakterier. DNA-sekvensering ble også utført for en dypere forståelse av prosessens innvirkning på bakteriesammensetningen.
De kjemiske parameterne som ble analysert inkluderte metaller og organiske mikroforurensninger som medikamentrester.
Separasjonen av E. coli og koliforme bakterier var høy gjennom hele renseprosessen, med høyest separasjon i MBR-trinnet. Basert på utgangskonsentrasjonene av E. coli kan vannet brukes til vanning av avlinger der de spiselige delene ikke kommer i kontakt med vannet, samt avlinger som behandles før konsum og andre avlinger enn matvekster. For å oppnå drikkevannskvalitet kreves det imidlertid flere mikrobiologiske barrierer, inkludert desinfeksjon, som for eksempel kan oppnås ved å bruke vannet som råvann til et vannverk. Konsentrasjonen av E. coli og koliforme bakterier ble redusert over GAK-filtrene. Imidlertid utviklet det seg en ny bakteriepopulasjon på GAK-filtrene. Basert på utførte analyser er det ikke mulig å vurdere om denne bakteriepopulasjonen utgjør noen økt risiko.
Metallkonsentrasjonene var generelt lave, og oppfylte kravene til drikkevannskvalitet. For mange organiske mikroforurensninger er det ingen grenseverdier for drikkevann og vanning. Det ble derfor foretatt en sammenligning med konsentrasjoner målt i drikkevannskildene Vänern, Vättern, Mälaren og Göta älv, som også er resipienter av renset avløpsvann.
Konsentrasjonene av organiske mikroforurensninger i det rensede avløpsvannet var omtrent på nivå med de som ble målt i disse vannforekomstene, og som er akseptert i råvann som vi bruker til drikkevannsproduksjon.
