Oppkonsentrert mengde av hoppekreps fra filter som er satt ut i vannforsyningssystemet. Foto: Trondheim Kommune

Har funnet løsning for reker i råvannet

Etter å ha testet ut flere løsninger for filtrering av råvannet kunne kommunen nylig igjen åpne kranene for vannforsyning fra vannkilden Benna. Løsningen ble en type diskfilter som arbeider under trykk. Man skal kjøre anlegget over sommeren og analysere resultatene deretter.

0

– Hoppekrepsen er ikke farlig i seg selv. Den er tvert om en viktig del av næringskjeden både i ferskvann og saltvann. Men når det blir store mengder, kan den tette filter og siler. Som all annen biomasse kan den råtne om den blir liggende for lenge, så i forbindelse med produksjon av drikkevann, er dette lite gunstig, sier ingeniør Karen Hernes Buan, som jobber med kilde- og vannbehandling i Trondheim Bydrift og er tilfreds med det nye renseanlegget ved Benna, til kommunens magasin Trondheim 2030.

– Vi har kjørt en pilot med sju ulike renseprinsipper for å avdekke hvilken som ville være best for oss. Vi har testet alle, og vurdert dem med tanke på kostnad, drift, effekt, plassbruk og miljøperspektiv, sier prosjektleder i Kommunalteknikk, Håkon Fure til samme nettsted.

Vannforbindelsen mellom Melhus og Trondheim(Metro) er dermed gjenåpnet og i full drift etter at man har hatt problemer med at et krepsdyr passerte vanninntaket og endte med å finne seg til rette i drikkevannsnettet.

Innsjøen Benna i Melhus er nemlig en kalkrik klarvannssjø av sjelden type, med nærmest ideelle forhold for krepsdyr, som også bidrar til god vannkvalitet i innsjøen. Høy vannkvalitetet har gjort Benna til vannkilde i forsynings-samarbeidet Metro, som sikrer Melhus(Me) og Trondheim(Tro) gjensidig godt reserve vann fra henholdsvis Benna og Jonsvatnet. 

Prosjektet Metro ble fullført i 2016, og kostet drøyt ca en halv milliard kroner på drikkevannsdelen. I tillegg ble det investert 120 mill på spillvann. Prosjektet innbefatter blant annet vannverk i Benna og 24 kilometer rør i separat grøft fram til Trondheim kommunes nett.

Komplikasjonene startet for et par år siden, da en industribedrift i Trondheim i oppdaget at filteret på vanninntaket var tettpakket med krepsdyr, også kalt hoppekreps. Dette på tross av at vannet fra Benna blir både silt (o,25 mm), UV-desinfisert og kloret.

Ved å studere målinger helt tilbake til 70-tallet, har man kunne konstatere at mengden hoppekreps har vært like stor som i dag. Det er trolig lokale gunstige forhold som gjør at det er stor forekomst av hoppekreps. Trolig er det slik at egg fra hoppekrepsen har passert vanninntaket.

Nå regner man imidlertid med å ha fått bukt med problemet. VANytt vil følge saken videre.