Gratis guide til blågrønne grep

Stadig flere kommuner og eiendomsbesittere forventer et varmere og mer regnfult klima. Hard asfalt erstattes av blågrønn infrastruktur med smart drenering og bufrende vegetasjon. I dag er det mange nye løsninger og teknologier som gjør byene våre og omgivelsene våre mer motstandsdyktige mot ekstremvær. Men hvilke er best?

0

– Mange kommuner har allerede vanskelig for å håndtere plutselige regnskyll og flom. Det haster med å bygge om og tilpasse byene våre for å kunne håndtere effektene av klimaendringer, sier Eskil Mattsson, forsker og prosjektleder ved IVL Swedish Environmental Institute.

Såkalte blågrønne systemer består i utgangspunktet av naturbaserte løsninger som åpne overvannssystemer i form av for eksempel dammer og grøfter som er forbundet med grønn infrastruktur som grønne tak og vegger.

– Blågrønne anlegg kan bufre store vannmengder og avlaste det kommunale overvannsnettet, og dermed redusere faren for flom. Sammen med rikelig vegetasjon bidrar de også til kjølighet på varme dager, de renser luften og bidrar også til biologisk mangfold. Vi mennesker har det også godt i grønne miljøer, sier Eskil Mattsson.

Den blågrønne

For å hjelpe kommuner og eiendomsbesittere med å identifisere hvilke løsninger som passer på rett plass, har prosjektet Økt implementering av funksjonelle blågrønne løsninger i den bærekraftige byen utviklet det digitale og gratis nettverktøyet Blågrønt systemguide.

– Veilederen retter seg både mot eiendomsbesittere og kommuner. Det er ikke alltid så lett å vite hvilke løsninger som fungerer i et gitt miljø. Med Blågröna systemguide kan brukeren få god oversikt og sammenligne ulike systemer med hverandre, sier Hugo Settergren, prosjektleder ved Scandinavian Green Roof Institute som har stått for utviklingen av guiden.

Veilederen er utviklet innenfor rammen av Blue Green City Lab-partnerskapet, som er et samarbeid mellom Sustainable Business Hub, Scandinavian Green Roof Institute, SLU, VA Syd og IVL Swedish Environmental Institute. IVL har vurdert hvilke verdier og økosystemtjenester de ulike systemene gir. Prosjektet er finansiert av Vinnova.

Klikk for å lese mer