Statsforvalteren i Innlandet har varslet Hias om at det i ny utslippstillatelse vil komme krav om rensing av nitrogen fra avløpsvann før det slippes ut i Mjøsa. Ny utslippstillatelse vil komme i 2026, og Hias har som mål å ha nitrogenrensing på plass innen utgangen av 2030. Kravet omfatter kommunene Hamar, Løten, Stange og deler av Ringsaker, og bakgrunnen er de siste årenes økende fokus på miljøtilstanden i Oslofjorden. Nitrogentilførselen til fjorden må begrenses. Derfor innføres det krav om nitrogenrensing ved alle store avløpsanlegg om ligger i hele Oslofjordens nedbørsfelt.
Til å møte framtidens krav vil Hias teste ut en helt ny måte å rense nitrogen fra avløpsvann. Den nye metoden er både billigere og mer miljøvennlig enn tradisjonell teknologi. Til å gjøre studiet har Hias fått 2,9 millioner kroner fra Miljødirektoratet.
Framtiden
-Vi mener at det er mulig å rense nitrogen fra avløpsvannet på en billigere og mer miljøvennlig måte enn med tradisjonell teknologi. Miljødirektoratet støtter oss i dette synet. Derfor har vi fått midler til et pilotprosjekt, sier Knut Holen, administrerende direktør i Hias IKS. Dette er ikke første gangen at Hias tenker nytt og annerledes.
-Takket være fremsynte politikere, som hadde mot til å satse, har vi i dag et moderne renseanlegg som er bygd ut med Hias-prosessen. Dette er en biologisk renseprosess for fjerning av fosfor, utviklet av egne ansatte, og som er et svært godt utgangspunkt for å tenke nytt innen nitrogenrensing, sier han.
Etter ombyggingen av renseanlegget til Hias-prosessen har selskapet redusert kjemikaliebruken ved anlegget med 70 prosent, noe som betyr en årlig besparelse på 5 millioner kroner og reduserte utslipp tilsvarende 600 tonn CO2.
Godt utgangspunkt
Det er fordi renseanlegget i Sandvika er ombygd til Hias-prosessen at Hias nå har et godt utgangspunkt når nitrogenrensekravet skal innfris.
-Det er flere grunner til at vi mener at vi skal greie å rense nitrogen fra avløpet på en billigere og mer miljøvennlig enn ved bruk av tradisjonell teknologi, sier Hans Emil Glestad, som er programansvarlig i Hias.
-For det første blir det ikke nødvendig å bygge ut nye bassenghaller. Teknologien vi skal teste er meget kompakt, og kan plasseres i det ledige arealet vi fikk i forbindelse med ombyggingen til Hias-prosessen. Videre bruker tradisjonelle prosesser mye energi for å fjerne nitrogen. Det må i tillegg tilsettes kjemikalier i form av metanol eller etanol. Dette er faktorer som drar opp driftskostnadene.
Mindre miljøavtrykk
Rensemetoden som testes skal bruke 75 prosent mindre energi enn tradisjonelle rensemetoder, og målsetningen er å klare rensekravet uten at vi trenger å tilsette kjemikalier. Samtidig forventer vi at prosessen som skal testes vil slippe ut 80 prosent mindre lystgass enn tradisjonelle teknologier som brukes mest i dag, sier han. Lystgass har et klimafotavtrykk som er 300 ganger kraftigere enn CO2.
– Målet vårt er å gjøre konsekvensene av det fremtidige nitrogenrensekravet så små som mulig for regionen og tillegg ta vare på miljøet. Lykkes vi med den nye teknologien, skal både investerings- og driftskostnadene blir lavere enn ved å velge dagens løsninger, sier Holen.
Holen forventer at driftskostnadene alene vil gi en innsparing på rundt 10 millioner kroner årlig sammenliknet med anlegg som velger tradisjonell fosfor- og nitrogenfjerning. Dette kommer abonnentene til gode.
