Det interkommunale selskapet Vestfold Vann(VV) ble etablert i 1968, og eies av Larvik, Sandefjord, Tønsberg, Færder, Horten og Holmestrand kommuner. Selskapet forsyner 170.000 innbyggere i fem kommuner med drikkevann fra to vannverk; Seierstad VBA med Farris som kilde og Eidsfoss VBA med vann fra Eikeren. Hvert år leverer VV ca. 22 millioner kubikkmeter vann til nettet. Nylig ble også Larvik kommune med i VV, men først i 2028 skal VV begynne å levere vann til Larvik kommune
Elitegruppe
Fordi rørnettet eldes vil det over tid oppstå lekkasjer. Siden det koster mye å skifte ut rørnett må noe lekkasje kunne tillates i en viss periode. Lekkasjer bør imidlertid reduseres til et optimalt nivå og registreres, slik at vedlikeholdet kan planlegges etter behov.
Til å oppdage og lokalisere lekkasjer har VV en interkommunal elitegruppe på seks personer, som har ansvar for alle vannledninger i de seks kommunene(lekkasjekontroll er allerede er aktivert for Larvik kommune). Guppen har en fri rolle, og samarbeider daglig med kontaktpersoner i eierkommunene. Disse har detaljert innsikt i egne nett og kan mobilisere folk når en lekkasje skal utbedres.
– Mine fem medarbeidere er en engasjert gjeng. De har teft som blodhunder og jobber systematisk som kriminaletterforskere. Vi har en flat organisasjon der den enkelte jobber selvstendig, med fokus på sitt område. Det vil si at man etterhvert lærer å kjenne de lokale forholdene og systemene svært godt, forteller avdelingsleder Børge Bjørndahl, som har vært i Vestfold Vann siden 1994.
Flere verktøy
En lekkasje kan som regel oppdages på flere måter. – I vår overvåkning går vi daglig over de ulike sonene og sjekker om nattforbruket viser tegn til at noe er unormalt. Når det gjelder å oppdage lekkasjer har vi stor nytte av et dansk system for overvåkning som heter KeyZone. Her er samlet våre kommuners data på vannmengder og trykk. Systemet bruker historiske data på nattforbruk som et nullpunkt, så når det registreres et avvik må vi sjekke det ut. Til sammen dreier dette seg om 2300 kilometer ledninger og trolig ca like mye av stikkledninger, forklarer Bjørndahl.
I kommunene finnes det 300 sonevannmålere, som gjør at man kan konsentrere søket innefor en sone. Fordi trafikk gjør det vanskelig å lytte etter lekkasjer på dagen setter man som regel ut lydloggere i kummer i sentrumsområdene over natt. Når man ser et avvik eller noe som ikke passer med historikken drar man ut og sjekker. Man har i tillegg et omfattende nettverk av lydloggere som står permanent å lytter etter lekkasjer på natten. Loggerne rapporterer inn om det er lekkasjelyd eller ikke på vannledningsnettet.
– De nyeste utgavene av vårt lydloggerprogram rapporterer i tillegg hvor på ledningen lekkasjen har oppstått. Et nyttig verktøy, forteller Bjørndahl.
Krysspeile
Etter mange års erfaring har medarbeiderne blitt veldig godt kjent med mulighetene som ligger i de digitale systemene og ikke minst teknologien man råder over. De fleste lekkasjer blir som regel raskt registrert og man jobber da intensivt for å lokaliserer lekkasjen nøyaktig. Om nødvendig plasserer man ut flere akustiske målere i vannkummer over en kortere tid. Her kan man f.eks. krysspeile en lekkasje og merke av temmelig nøyaktig hvor man skal grave.
– Når vi er sikre på å ha funnet lekkasjen tar vi kontakt med kommunens folk som da tar seg av resten. Vi har et veldig tett samarbeid med kommunene, som naturligvis prioriterer å ta seg av lekkasjer. Er det en privat stikkledning er vi raske med å informere eier om hvilke forpliktelser en lekkasje utløser, og her går vi pent fram og blir som regel møtt med positive holdninger. En lekkasje kan som kjent føre til at et område får store følgeskader på veilegemet eller andre installasjoner, derfor må dette skje så raskt som mulig, forklarer Bjørndahl.
Analyser
I tillegg til å overvåke akutte tilfeller bruker man tiden til systematisk å sjekke målinger og avvik og gjennomfører en såkalt vanntapsanalyse. Denne kan brukes av kommunene når de skal prioritere tiltak innen utskifting av nettet.
-I analysen seksjonerer vi opp et område og jobber systematisk ved å mate inn data og finne ut hva som er andelen tap. Dette bygger på tidligere forbruk på natterstid og her vil avvik bety at vann går tapt. Analyseverktøyet gir oss også et godt grunnlag for hvor vi skal prioritere vårt arbeid med videre lekkasjesøk mest mulig effektivt og med størst potensiale for gevinst, forklarer Bjørndal.
Ser man alle kommunene i Norge under ett ligger vanntapet i dag omkring 25-30 prosent. Til sammenligning har man i Danmark et tap som ligger mellom 5 og 10 prosent.
– En del av forklaringen er vel at vi i Norge har vi rik tilgang på råvann. I andre land er råvannsdråpene knappe og det er flere om vannet. Men vanntapet er likevel for høyt her til lands og ser man det i et bærekraftsperspektiv er det sløsing med ressurser. Vi har derfor satt en målsetting om å komme ned fra 27 prosent ned til 16 prosent vanntap innen fire år. Da snakker vi kun for fem kommuner, siden Larvik ble med i dette samarbeidet først i år, fortelle Bjørndahl.
Flere faktorer
Å få ned vanntapet handler primært om å unngår akutte hendelser. Videre er fornyelse av nettet, gjerne basert på vanntapsanalyse veldig viktig. Skal man komme de minste lekkasjene til livs handler det om ta i bruk smart sensorikk og dele inn rørnettet i flere vannsoner med ditto sonemålere.
Når man har lokalisert en lekkasje i et område er det ikke alltid å lett å komme lekkasjene til livs. Om vinteren kan bare det å finne en vannkum være en utfordring. Men ved blant annet å bruke Street Wiew og detaljerte kartplattformer og sette ned lytteutstyr på flere steder kan man som regel finne lekkasjen ned til nærmeste meter. I verste fall dersom man skulle bomme med en meter eller to kan man sette ned en mikrofon på selve røret.
– Gutta er blitt veldig drevne på dette med å lokalisere hvor lekkasjen befinner seg. Det er som regel slik at vi finner den på den nærmeste meteren. Dermed slipper kommunen å grave opp så veldig mye og konsekvensene for trafikken og etterarbeidene blir minimale. Det er imidlertid et tankekors at en lekkasje på stikkledning ikke har konsekvenser for eier av et bygg, siden vannmåler som regel sitter innvendig i bygget. Et fremtidsbilde fra vårt perspektiv kunne være å legge det opp noe slik at stikkledninger gikk fra kommunale samlingskummer og var utrustet med både avstengingsmuligheter og vannmåler.
Seks kommuner
Fra januar av ble Larvik med i samarbeidet, og nå er man i ferd med å overføre erfaringene derfra og gruppa er i ferd med å gjøre seg kjent med den nye kommunen, gjennom et tett samarbeid med Tom Mathisen i Larvik kommune.
– Larvik har orden i sysakene, her er det lagt et godt grunnlag gjennom flere år. Vi ser fram til å ta ansvar for denne kommunen, og satser på å holde våre ambisjoner om å redusere lekkasjene ytterligere, sier Bjørndahl.
Et problem man imidlertid har store utfordringer er såkalt drenerende bakkekraner. Disse er installert i hyttefelt og skrus av og på høst og vår. Problemet er at de som skal skru på de ikke vet hvordan den skal brukes.
– Det er et kronisk problem for oss at man ikke stenger og åpner kranene riktig. Dermed kan de bli stående i halvstilling, og vann fosser ut gjennom drenshullet. Her snakker vi om mange utrykninger og store vannmengder. Vi har jobbet mye med informasjon på dette området og det ser ikke helt til å nå inn. Her er vi åpne for ideer, sier avdelingsleder Børge Bjørndahl.
Les mer om stoppkran problemet
Se film under
