Vanntrykk som presser rør fra hverandre under gravearbeid er en velkjent risiko i VA-bransjen. Når VA-mannskap graver fram vannledninger som er under trykk, kan det oppstå farlige situasjoner dersom rørene ikke er sikret mot bevegelse. Vanntrykket kan presse rør fra hverandre med betydelig kraft hvis skjøtene ikke er strekkfaste.
I Lillehammer kommune har man for lengst tatt grep for å eliminere denne faren, og samtidig sikre best mulig kvalitet på vannledningsnettet. Lillehammer kommune bruker derfor strekkfaste skjøter på alle duktile vannledninger.
– Sikkerhet for mannskapene er viktigst, uten tvil, sier Knut Andreas Myklebust-Vårvang, driftsingeniør for ledningsnettet i Lillehammer kommune.
I tyve år
Han har vært ansatt i kommunen i snart 10 år, kommer opprinnelig fra Stranda og har jobbet i VA-bransjen siden 2006. Med denne erfaringen i ryggen er han ikke i tvil om at strekkfaste skjøter på duktile vannledninger er det riktige valget. Strekkfaste skjøter på alle duktile vannledninger har vært standard praksis siden en gang i tidsrommet 2005-2008.
– Vi har spurt oss selv hvorfor vi gikk over til strekkfast. En av grunnene var at pakningen ikke var veldig mye dyrere enn vanlig pakning. Samtidig ble det mye fokus på sikkerhet, forteller Myklebust-Vårvang.
Duktilt støpejern utgjør i dag 80-85 prosent av vannledningsnettet i Lillehammer. Resten er hovedsakelig PE-rør. I fornyelse og nybygg satser kommunen på duktilt med utvendig PE-belegg, spesielt i sentrum og bynære områder.
Forankring
En annen sikkerhetsgevinst er at behovet for betongforankringer reduseres betydelig.
– Tidligere var det ikke mulig å kjøpe prefabrikkerte forankringsklosser, så det ble gjort hjemmelagde forankringer med et par-tre sekker sement man spylte litt vann på. Prefabrikkerte forankringer i dag er veldig store og kan være vanskelige å få plassert riktig, sier han.
I enkelte spesielt kritiske punkter, som ved 90 graders avvinkling eller når en ny ledning går inn på en gammel, legger Lillehammer kommune fortsatt ned forankringskloss som ekstra sikkerhet.
Enkelt
Selv om strekkfaste skjøter har en høyere innkjøpspris, mener Myklebust-Vårvang at totalkostnaden likevel er fordelaktig.
– Prosjektering av forankringsklosser er kostbart. Når du i tillegg tar med kostnaden til støp av forankringer pluss sikkerhet, så er det penger å spare. Når du skal sanere strekk i bygater, snakker vi om 50.000 kroner meteren i total rehabiliteringskostnad. Om vi bruker noen hundrelapper ekstra per meter for kvaliteten vi ønsker, er det absolutt verdt det, sier han.
Tokamret
Teknologien for strekkfaste skjøter har også utviklet seg siden Lillehammer startet med dette.
– Vi bruker mer og mer tokamrede muffer. Én pakning tetter røra, og en annen sikrer strekkfasthet. Løsningen gjør at den strekkfaste verdien – og dermed sikkerheten – er høyere. I tillegg er det enklere å montere enn med én pakning som skal både tette og gripe, forklarer Myklebust-Vårvang.
Systematisk
Lillehammer kommune jobber systematisk med fornyelse av VA-nettet. Årlig skiftes omkring 2,5 kilometer vannledning.
– Det høres kanskje ikke så mye ut, men når det er i bygater, så er det ganske langt, sier Myklebust-Vårvang.
Rørene som nå skiftes ut, er typisk fra rundt 1960, altså 60-70 år gamle. Tilstanden på disse varierer med grunnforholdene. – Der det er mye grusmasser, kan rørene være veldig fine utvendig, mens i tettere masser kan det være mye tæring. Spesielt i sur grunn, som myrområder ser vi korrosjonsangrep, forklarer han.
Kvalitet
For Lillehammer kommune handler valget av strekkfaste skjøter like mye om kvalitet som sikkerhet.
Kommunen bruker konsekvent utvendig PE-belegg på nye duktile rør. Erfaringer fra senere år viser at gamle rør er utsatt for korrosjon om man ikke velger riktig utvendig belegg.
– Spesielt i sur grunn, sier Myklebust-Vårvang. Han er ellers er nysgjerrig på hvorfor ikke alle kommuner har gått over til strekkfaste skjøter.
– Hvis noen hadde spurt en kommune som ikke bruker strekkfast, så er jeg veldig interessert i å høre begrunnelsen for det valget, sier han.
