Norske kommuner er ikke rustet for klimaendringer

Norske kommuner forvalter kritisk infrastruktur og har lovpålagt ansvar for klimaberedskap. Det dreier seg om sikkerhet og beredskap innen vannforsyning, avløp, arealplanlegging og byggesaksbehandling. En ny rapport fra Menon Economics, utarbeidet på oppdrag for ingeniørorganisasjonen NITO, viser at ingen kommuner lever opp til alle krav.

- Denne rapporten viser at innbyggere over hele landet lever med en klimaberedskap som ikke er god nok. Det er alvorlig, og det haster å gjøre noe med det, sier NITO-president Kjetil Lein.

Kommunestørrelse avgjør

Plan- og byggesektoren har lavest lovoppfyllelse med et gjennomsnitt på 58 prosent. Her er det stor variasjon mellom kommuner.

Analysen viser at kommunestørrelse er helt avgjørende for hvor godt de oppfyller lovkravene. Kommuner med under 20 000 innbyggere scorer lavest.

- Vi som representerer kommuneingeniører er særlig bekymret over at små kommuner sliter mest. Her er fagmiljøene sårbare, sier Lein.

Se også: Sjekk din kommune

Interkommunalt samarbeid hjelper

Innen vannforsyning er interkommunalt samarbeid om vann og avløp den faktoren som tydeligst bidrar til god lovoppfyllelse. Likevel har 79 prosent av kommunene ikke noe slikt samarbeid.

Rapporten viser også at kommuner som har erfaring med naturhendelser har bedre lovoppfyllelse enn kommuner som ikke har hatt det.

– Det er alvorlig hvis kommunene må oppleve en krise før god beredskap kommer på plass. Når antallet naturhendelser øker, kan konsekvensene bli langt større enn nødvendig hvis kommunene ikke er forberedt, sier Kjetil Lein.

Kompetansemangel og krysspress

Kommunene opplever et sammensatt press. Klimaendringer øker risikoen for flom, skred og overvann. Samtidig er investerings- og vedlikeholdsbehovet i vann- og avløpssektoren anslått til over 400 milliarder kroner frem mot 2045.

Dybdeintervjuer med representanter fra kommuner, statsforvaltere og fylkeskommuner viser at kompetanseutfordringen er sammensatt.

Noen kommuner mangler spesialisert fagkompetanse, særlig innen vann og avløp. Andre har kompetansen, men ikke kapasiteten til å bruke den fordi ansatte er bundet til den daglige driften. Et gjennomgående funn er at beredskapsplaner utarbeides uten å kobles til faktisk opplæring og øvelse. Dermed har den liten reell effekt på beredskapen.

– Ingeniørkompetanse i kommunene kan redde liv. Vi må sørge for at det blir mer attraktivt for ingeniører å jobbe i kommunal teknisk sektor. God lokalberedskap krever folk som kjenner anleggene og lokalsamfunnene, understreker Lein.

NITO anbefaler tre tiltak: 

• Økt statlig finansiering til forebygging og klimasikring 

• Styrket rekruttering av ingeniører til kommunal teknisk sektor 

• Bedre tilrettelegging for interkommunalt samarbeid om vann og avløp 

Se også: Rapport: Mot værhard virkelighet