Hvordan stoppe rotter og tilbakeslag?

Endret klima, flater som samler vann og et avløpssystem som ikke svelger unna øker faren for inntrengning av vann i kjeller og bygg. Det samme kan skje ved tilstopping i avløpssystemet, sedimentering eller begroing i avløpsrørene. Der det er fare for tilbakeslag kan det være smart å gjøre tiltak for å stoppe vann og rotter på flukt.

0

Dagens avløpssystem er i stor grad tilpasset gårsdagens bebyggelse og klima. Med utbygging, fortetting og asfaltering går grøntområder tapt, som ellers ville gitt sikrer naturlig infiltrasjon og fordrøyning av regnvann. Overvannet ledes da raskt langs bakken og ned i avløpssystemet. Med våtere og villere vær fører dette til hyppigere overbelastning av avløpsnettet. Konsekvensene er blant annet økt forurensning gjennom overløpsutslipp og oversvømmelser av infrastruktur og bygninger.

Tilbakeslag

Det kan være flere årsaker til vanninntrenging i bygninger og kjelleroversvømmelser. I tillegg til tilbakeslag gjennom avløpsledningen, kan det også skyldes mangler ved bygningens dreneringssystem, topografi og flomveier.De fleste bygg er tilknyttet et avløpsnett gjennom en rør som fører avløpsvannet ut til det kommunale avløpsnettet. Der det er felles overvann og avløsnett vil nedbør og snøsmelting kunne oversvømme avløpssystemene, slik at disse overbelastes og vannivået i rørnettet stiger. For utsatte bygninger kan dette føre til inntrengning av avløpsvann kjelleretasjer. Dette betegnes som «tilbakeslag». Det samme kan skje ved tilstopping i avløpssystemet, som følge av fremmede gjenstander, sedimentering eller begroing i avløpsrørene.Kjellere oversvømt av avløpsvann og kostbare skader på byginger og inventar. Tilbakeslag rammer ikke tilfeldig. Lokale forhold som nedbørsmønster, topografi, plassering av bygning i forhold til avløpsnettet mm. spiller inn. De som har opplevd tilbakeslag en gang, er dessverre mest eksponert og løper trolig størst risiko for å bli utsatt for det samme igjen.

Skadeomfang

Skadene som følge av tilbakeslag på avløpsnettet koster samfunnet mye penger, og tendensen de siste 10 årene er stigende. Ifølge statistikk fra Finans Norge, ble den foreløpige toppen nådd i 2023, trolig som følge av uværet Hans.

Forsikringsselskapene dekker normalt de materielle skadene og utbedringskostnadene, men ubehaget det påfører beboere og tiden det tar å utbedre skader, kan ikke kompenseres for. En vannskadet kjeller må rengjøres og tørkes før den kan settes i stand. Dette tar ofte lang tid (måneder). Frykten for å oppleve nye oversvømmelser ved ekstreme nedbørshendelser slipper aldri helt tak.

Skader som følge av tilbakeslag på avløpsnettet i Norge (ref Finans Norge – VASK)

Motivasjon

De som har opplevd oversvømmelser, er gjerne godt motivert til å gjøre nødvendige tiltak og investere i gode løsninger for å hindre at det samme skjer igjen. Røret som forbinder en bygning med offentlig avløpsnett nett, er privat eiendom og huseier er ansvarlig for utbedringer. Dessverre er det boligeierne som må finne løsningene selv, og bære investeringskostnadene på egen hånd. Årsakene til det økende antall tilbakeslagshendelser kan trolig tilskrives endringer i vær og nedbørsmønster, økende byggeaktivitet og fortetting, og et avløpsnett som ikke har blitt oppgradert i tritt med endringene.

Utbedring av det kommunale avløpsnettet vil ta tid. De som bor utsatt til, kan ikke vente på at dette skjer. Vi skulle derfor gjerne sett en mer fremoverlent forsikringsbransje som hjelper og motiverer huseierne til å finne gode løsninger. Som fremfor «trusler» om avkortning av erstatning heller fremmer positive insitamenter (rabattert forsikringspremie) og god teknisk rådgivning. Hva med å etablere en FG-ordning for tilbakeslagsventiler? Samtidig bør kommunene vurdere om det skal tillates innredede kjellere eller kjellere overhodet når det reguleres nye tomter. Konsekvensen av en kjelleroversvømmelse er langt større med en innredet kjeller sammenlignet med en tradisjonell råkjeller. 

Hvordan sikre seg

Det kan gjøre stiltak som reduserer risikoen for tilbakeslag og kjelleroversvømmelser. Dagens Byggteknisk forskrift (TEK17) krever at bygningens lavest liggende sluk skal være plassert minimum 90 cm over påkoblingspunktet til offentlig nett. Eldre bygninger er konstruert i henhold til den forskriften som gjaldt ved oppføringstidspunktet, som typisk har mindre strenge krav (eksempelvis var kravet min 50cm i perioden 1972-1980). Kravet til overhøyde gir en viss sikkerhetsmargin, og gjør at vannivået i avløpsnettet må stige merkbart før det trenger inn i bygningsmassen. Det er imidlertid ingen garanti. Om en situasjon skulle oppstå der vannivået i stikkledningen når laveste sluk, er det lite som kan stoppe vannet og hindre kjelleroversvømmelse. Forskriften sier videre at Byggverk skal sikres mot oversvømmelse som følge av høy vannstand eller overtrykk i avløpsledning. Der det ikke er mulig å oppnå nødvendig overhøyde kan tilbakeslagsventil installeres som kompenserende tiltak. Det eksisterer altså ikke et krav om tilbakeslagsventil, så lenge nevnte høydeforskjell på 90cm er oppnådd. Dette til tross for at en god tilbakeslagsventil vil øke sikkerheten vesentlig.

Minimum nivåforskjell laveste sluk og påkoblingspunkt ihht TEK17

Tilbakeslagsventilen

Det finnes flere typer tilbakeslagsventiler for avløpsledninger på markedet. Ingen av dem er vedlikeholdsfrie. Mangelfult tilsyn og drift av private avløpsinstallasjoner er trolig mer en regel enn et unntak. Problemer blir forsøkt løst i det de oppstår. Å velge en robust løsning som krever minst mulig vedlikehold, og samtidig tilrettelegge for inspeksjon og renhold, er derfor avgjørende. En tilbakeslagsventil for bygninger skal tilfredsstille Norsk og Europeisk standard EN-13564. Denne standarden angir ventilklasser, og setter krav til blant annet tetthet, merking og kvalitetstesting ved produksjon. Det finnes kompakte tilbakeslagsventiler som kan monteres i gulvsluk. Disse er til liten nytte hvis vannivået stiger ytterligere og trykklinjen eksemplevis når doskålen på et kjellertoalettet. For å oppnå god sikring mot tilbakeslag, bør tilbakeslagsventilen monteres på stikkledningen – mellom påkoblingspunktet i gaten og laveste forgreingspunkt. Hvis imidlertid taknedløpet er tilkoblet avløpsledningen, er det svært viktig at tilbakeslagsventilen er plassert oppstrøms dette tilkoblingspunktet. I motsatt fall vil takvannet ledes inn i kjelleren når ventilen er stengt. Det finnes løsninger både for montering under kjellergulv og for utvendig nedgravning.

Ø.t.v: tilbakeslagsventil plassert i laveste sluk. Ø.t.h: Tilbakeslagsventil plassert nedstrøms taknedløp. Nederst: Tilbakeslagsventil korrekt plassert.

Ved siden av å tette godt ved tilbakeslag, er det viktig at ventilen ikke fører til problemer ved normal drift (ikke tilbakeslag). En tilbakeslagsventil på avløpsledningen vil ha kontinuerlig gjennomstrømning av spillvann med innhold av partikler og sedimenter, som potensielt kan henge seg fast i ventilen og føre til avløpsstopp eller påvirke ventilens funksjon. En ventil med «fritt gjennomløp», der avløpsvannet kan passere med minst mulig motstand, vil derfor kreve mindre vedlikehold og tilsyn.

Klaffeventil
Et flertall av tilbakeslagsventilene som tilbys er av typen «klaffe-ventil». Prinsippet er enkelt. En opplagret klaff med bevegelsesfrihet kun i strømretning. Ved tilbakeslag sørger vanntrykket for at klaffen presses mot en pakning eller tetteflate, slik at vannstrømmen stoppes. En klaffeventil har mange gode anvendelseområder på det kommunale avløpsnettet, men har sine utfordringer på private stikkledinger som sjelden ettersees. Ulempen er klaffens plassering i vannstrømmen og forstyrrelsene det medfører ved normal drift. Dette øker risikoen for at partikler legger seg i tetteflaten og hindrer tetning ved tilbakeslag. Dette kan kompenseres ved hyppigere vedlikehold og rengjøring. Den «billigste» løsningen er nødvendigvis ikke den rimeligste i lengden.


Funksjonsforskjell mellom flottørventil og klaffeventil

Flottørventil
En flottørventil fungerer på en annen måte. På innløpet i ventilkummen er det montert et rørstuss med et fleksibelt ledd og flottør. Ved normalt drift ligger rørstussen horisontalt og sørger for fritt (helt åpent) gjennomløp. Flottøren er homogen og kan ikke punktere. Ved tilbakeslag stiger vannivået i kummen og rørstussen heves mot en fleksibel tetteplate. Når stussen ligger an mot tetteflaten, er ventilen stengt. En vesentlig detalj er at åpningen på stussen heves over vannspeilet i det den nærmer seg tetteplaten. Dermed reduseres risikoen for at partikler blir liggende mellom stuss og tetteplate og forringer tetningen. Den myke tetteflaten og den skarpe anleggsflaten på stussen sørger for god tetning og lavere risiko for lekkasjer som følge av fremmedlegemer. Waback er et eksempel på en flottørventil, som vi anbefaler for installasjon på private stikkledninger.

Eksempel flottørventil (Waback). T.v: Normal drift (ikke tilbakeslag), Midten: Lukking, T.h.: Stengt (tilbakeslag). (Figur Wapro AB)

Varsling

De fleste tilbakeslagsventiler krever ikke ekstern energi, og stenger når vanntrykket nedstrøms ventil er større enn oppstrøms . Det er verdt å merke seg at en stengt ventil også hindrer utslipp av eget avløpsvann. Hvis ikke vannforbruket stanses, risikerer man å oversvømme kjelleren med eget avløpsvann. Det er derfor viktig at beboere blir varslet ved tilbakeslag. Enkelte tilbakeslagsventiler kan utstyres med sensor som varsler ved høy vannstand og at ventilen stenger. Enda bedre er det hvis det er installert automatisk vannstopper i bygningen (eks Waterguard), og tilbakeslagsventilen kommuniserer med dette systemet. Dermed kan vanntilførselen brytes automatisk ved tilbakeslag. Dette er spesielt viktig i bygninger med flere boenheter eller hvis flere boliger deler felles tilbakeslagsventil. Hvis det er krav om at vannforbruket skal opprettholdes ved tilbakeslag, må det installeres en pumpe som løfter avløpsvannet over trykklinjen i avløpsnettet. Merk at en pumpe trenger jevnlig tilsyn.

Ø.t.v: Uten tilbakeslagsventil. Ø.t.h: Tilbakeslagsventil uten varsling. N.t.v: Tilbakslagsventil med varsling. N.t.h: Tilbakeslagsventil og pumpe.

Felles Tilbakeslagsventil

Som regel har hver enkelt bygning sin egen stikkledning og sitt eget påkoblingspunkt på det kommunale nettet. Det forekommer også at flere bygninger deler privat stikkledning. For best mulig kontroll på egen sikkerhet og installasjon, anbefaler vi at hver boenhet har sin egen tilbakeslagsventil plassert oppstrøms påkoblingspunktet til eventuell felles stikkledning. Det er teknisk mulig med en felles tilbakeslagsventil installert på felles stikkledning – mellom lavest liggende hus og påkoblingspunktet på kommunal ledning, men dette kan ha sine utfordringer. Ved tilbakeslag og stengt tilbakeslagsventil, vil det lavest liggende kjelleren risikere å bli oversvømt av naboenes avløpsvann hvis ikke vannforbruket hos disse stoppes. Ved felles tilbakeslagsventil anbefales derfor et system med alarm og automatisk stopp av vannforbruket i hele boligrekken. Det fordrer et varig og godt samarbeid mellom boligeierne med et tydelig og avtalefeste vedlikeholdsansvar.

Felles tilbakeslagsventil UTEN varsling og automatisk vannstopper.
Felles tilbakeslagsventil MED varlsing og automatisk vannstopper.

Stopp rotta

Tilbakeslagsventilen Waback med integrert rottestopper (bilde: Wapro AB)

På grunn av rikelige mengder med matrester og organisk avfall, er avløpsnettet et yndet oppholdsted for rotter. Rottene kan vandre opp stikkledningene og inn i bygninger. Der kan de gjøre skade på interiør og tekniske installasjoner, inkludert tilbakeslagsventiler og pakninger. Det derfor være fornuftig å montere en rottestopper nedstrøms tilbakeslagsventilen for ekstra beskyttelse. Eventuelt kan det installeres tilbakeslagsventil med integrert rottestopper.

Drift og vedlikehold

Både tilbakeslagsventiler og ikke minst rottestoppere krever tilsyn. Dessverre er ingenting helt «vedlikeholdsfritt». Installasjonene må derfor plasseres slik at det sikres enkel tilkomst. Anbefalt tilsynsintervall er beskrevet i produktenes manualer. Som et minimum, bør en tilbakeslagsventil inspiseres etter en tilbakeslagshendelse. Ved tilbakeslag kan partikler og gjenstander ledes fra det kommunale nettet og inn i stikkledningen og blokkere ventilen. Med en tilbakeslagsventil eller rottestopper installert er det ekstra viktig med godt «Dovett» og ikke benytte avløpet som søppelkasse. Fremmedelementer vil kunne føre til tett avløp og økt vedlikeholdsbehov.

Gjengitt med tillatelse av MFT