En ny kort rapport presenterer resultatene av Ida Sylwans doktoravhandling om hvordan slambiokull kan brukes til å rense metaller fra kommunalt avløpsvann. Gjennom laboratorieeksperimenter har biokull produsert fra ulike typer slam blitt testet som et adsorbent for metaller som kadmium, kobber og bly.
Blant annet økte separasjonen av kadmium fra 39 til 79 prosent og kobber fra 30 til 43 prosent ved å tilsette biokull i de primære rensetrinnene. Slambiokull viste seg også å være mer effektivt enn både trebasert biokull og kommersielt aktivt kull mot bly.
Effektiviteten til biokull påvirkes av både slammets opprinnelse og pyrolysetemperaturen. Biokull fra primærslam viste en spesielt god evne til å binde kadmium, og høyere pyrolysetemperaturer forbedret både metallbinding og energibalanse.
En potensiell anvendelse er at renseanlegg selv produserer og bruker slambiokull i sin prosess. Dette ville bidra til økt lokal resirkulering, oppfylle miljøkrav og redusere spredning av skadelige metaller. Det kreves imidlertid fortsatt forskning og utvikling for å muliggjøre implementering i stor skala.
Alternativt kan avhending av slambiokull innebære bruk som adsorbent, for eksempel for separasjon av kadmium i røykgassbehandling ved kraftvarmeverk. For tiden pågår prosjekter i blant annet Italia, hvor muligheten for å vaske fosfor fra slambiokull undersøkes, noe som vil generere en fosforfraksjon for bruk som organisk gjødsel og en karbonstruktur for annen avhending.
I fremtiden kan disse produktene generere inntekter for VA-virksomheten. Studien viser at biokull effektivt kan forbedre fjerningen av metaller som kadmium og kobber under primærbehandling, noe som kan redusere metallkonsentrasjoner både i avløpsvannet og i slammet fra senere behandlingstrinn. Dette kan bidra til å møte økende krav til næringsresirkulering og redusert miljøpåvirkning fra metaller.
Det faktum at biokull produsert fra primærslam ga høyere adsorpsjonskapasitet er også lovende i denne sammenhengen.
Les rapporten hos VA-kluster Mälardalen
