For dekke et økende behov for vann i regionen åpnet Ullensaker kommune nylig et splitter nytt vannverk. Ålesund og Bergen bygger nytt. Hias bygger på Hamar. Asker og Bærum Vann (ABV) skal utvide sitt vannverk på Kattås og hovedstaden er i gang med å planlegge nytt vannverk, med samme vannkilde som ABV (Holsfjorden). Felles for alle disse anleggene er at de bruker den såkalte Moldeprosessen i vannbehandlingen.
– Moldeprosessen ble første gang tatt i bruk i 1993, og har de senere år virkelig fått sin renessanse. Prosessen er enkel og robust, og benytter seg av et 3-media filter, der både fjerning av organisk stoff og korrosjonskontroll foregår i samme filter. Ferske forsøk som er gjennomført ved ABV viste gode resultater med Moldeprosessen også for denne vannkilden, forteller Jon Brandt hos Asplan Viak, som nylig la siste hånd på arbeidet med Hurdalssjøen Vannbehandlingsanlegg, som er foreløpig siste anlegg med samme prosess.
Grunnen til at Asplan Viak stadig får nye oppdrag i å utforme selve renseprosessen, er at vannkildene har mange likheter i kvalitet, og ikke minst at Asplan Viak har lang erfaring og spisskompetanse på nettopp Moldeprosessen. Prosessen er dessuten anerkjent i fagmiljøene. Det hører også med at Asplan Viak har utviklet prosessen og utformet og dimensjonert til sammen 39 av de hittil 42 større drikkevannsanleggene her i landet som har Moldeprosessen.
Årsaken til at Moldeprosessen er så mye benyttet i Norge, er ifølge Brandt at den er enkel i drift. Det er få kjemikalier som skal doseres. Man slipper bl.a. å bruke et prosesstrinn med oppløsning av hydratkalk, som mange norske vannverk anser som problematisk. Prosessen er også langt mer klimavennlig enn prosesser der hydratkalk inngår.
Moldeprosessen er en kombinasjon av to delprosesser: Den ene er selve koaguleringen av de organiske komponentene i vannet, med jernkloridsulfat ved lav pH og filtrering i hurtigfilter. Den andre er karbonatisering, med bruk av CO2 og alkalisk filter, der marmor gradvis løses opp og gir den rette vannkjemi. Denne kombinasjonsprosessen involverer en kompleks vannkjemi, der doseringen av CO2 er med på å styre oppløsningen av marmor.
– Det har vist seg å være et spesielt samvirke mellom disse to delprosessene. Den sure koagulanten bidrar positivt til oppløsning av den alkaliske filtermassen, samtidig som denne filtermassen er en forutsetning for å oppnå tilstrekkelig lav konsentrasjon av jern i sluttfiltratet, understreker Brandt.
Det er også dannet en brukerforening for eiere og driftspersonell ved anlegg med Moldeprosessen for å optimalisere driftsrutinene ved eksisterende anlegg.
– Dette er en slags dugnadsgruppe for en norsk prosess. Det er mange dyktige operatører der ute, sier Brandt. Nye erfaringer tas dermed hensyn til ved prosjektering av nye anlegg.
Hovedstadens nye vannverk blir en historisk rekord for Moldeprosessen, etter hva som er kjent så langt handler det om et anlegg som blir 4-5 ganger så stort som nr. 2 på lista. Her er også Asplan Viak engasjert som rådgiver på prosess i samarbeid med Multiconsult og Cowi.
– Dette blir et spennende prosjekt som vi ser fram til å komme igang med, forteller Jon Brandt ved Asplan Viak.
