Sarpsborg har rekorden i VA-gebyrer, med over 50 kroner pr kubikkmeter forbruk.

Lite støtte å få til avløpsgebyrer

De kommunale gebyrene på vann og kloakk har økt kraftig i enkelte byer på grunn av stort etterslep. Gebyrene kan øke ytterligere flere kommuner på grunn av nye EU-krav. Regjeringen mener imidlertid at «forurenser må betale», og vil ikke være med og betale for miljøinvesteringene.

0

På grunn av stort etterslep i renseanlegg har flere kommuner omkring Oslofjorden nylig blitt tvunget til å investere seg opp til gjeldene krav. Derfor har man økt avløpsgebyrene med flere hakk. På toppen av dette la EU-kommisjonen i fjor fram forslag til ytterligere krav til rensing av kloakk, noe som kan bety økninger i vann- og avløpsgebyrene i flere norske kommuner enn de som allerede er i gang med å imøtekomme dagens krav.

En runde VA-Nytt tidligere hadde med kommunene viser imidlertid at EU-kravene er så godt som er innarbeidet.

Både KS og Norsk Vann har imidlertid uttrykket sterk bekymring for de nye kravene, som trolig kan bli vedtatt neste år. Mye taler for at Norge vil følge kravene.

Onsdag denne uken ga Espen Barth Eide svar på tiltale til de som har ment at staten skal være med og støtte kommunene i sine miljøinvesteringer.

– Jeg og alle andre som av og til går på toalettet, er bruker av en tjeneste, og er sånn sett å regne som en forurenser i denne sammenhengen. Og forurenser skal betale etter norsk lov, sa klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) i Stortinget onsdag, ifølge Sarpsborg Arbeiderblad.

Uttalelsen bør dermed tolkes som at Regjeringen ikke tar ekstraregningen, hverken denne gang eller i forbindelse med eventuelle økte krav fra EU. Samtidig påpekes det at vann- og avløp er kommunenes ansvar.

– Det er ingen hemmelighet at strengere rensekrav vil føre til økte kostnader, men det er altså en del av arbeidsdelingen mellom stat og kommune. Det mener jeg er en god arbeidsdeling, og konsekvensene av å endre på den er ganske dramatisk, sa Barth Eide.

Han sier at staten kan bidra med råd, men kommunene bør kunne få ned kostnadene gjennom å samarbeide med andre kommuner. Dette kan ha klar adresse til Sarpsborg og Fredrikstad, der sistnevnte kommune nektet nabokommunen en hånd på rattet i et felles renseanlegg. En av konsekvensene er blitt at Sarpsborg i dag har landets høyeste VA-avgifter, og mye tyder på at Fredrikstad kommer til å lande på enda høyere nivå.

Disse investeringene har imidlertid vært nødvendige allerede før EU-kravene kan bli satt i verk, siden Sarpsborg og Fredrikstad ligger flere år etter standarden som er å finne i Indre Oslofjord, der nitrogenrensing allerede er oppe og går fra en rekke år tilbake.

Tall fra 14 av de mest folkerike kommunene i Norge viser at de fleste det siste året har økt prisene på vann- og avløp langt mer enn prisene har steget ellers, og dette før EU-kravene er vedtatt.

Den høyeste prosentvise økningen har nettopp Sarpsborg, Skien og Porsgrunn, alle sterke Ap bastioner. Der øker gebyrene med henholdsvis 44, 34 og 33 prosent.

Barth Eide forsvarer dermed både miljøinvesteringene som allerede er pålagt samt det nye regelverket. Han mener Norge på mange måter er en sinke når det kommer til avløpsrensing, sammenlignet med land i vårt nærområde. Som kjent er Oslofjorden i dag mer forurenset enn Skagerak forøvrig, men dette skyldes også utslipp fra landbruk.

– Vi skal rense tilstrekkelig i forhold til de krav som gjelder etter norsk lov, og også etter avløpsdirektivet i EU som er en del av norsk lov, og som har vært det i mange år, sa Barth Eide.