Rådet © European Council, 28 and 29 June 2018. European Parliament/Multimedia Centre

Parlamentet og Rådet har talt

Mer gjenbruk av renset avløpsvann for å forhindre vannmangel. Bedre overvåkning av miljøgifter, virus og bakterier samt kontroll med utvikling av resistens. Produsenter av legemidler og kosmetikk må være med å finansiere kostnader til tilleggsbehandling av avløpsvann

0

EU-parlamentet og Rådet i EU ble denne uken enige om hvilke nye regler for behandling og utslipp av avløpsvann som skal gjelde i framtiden. I følge en pressemelding er fokus først og fremst på beskyttelse av miljø og folkehelse.

Sekundær

I følge pressemeldingen er man blitt enige om å kreve sekundær rensing (dvs. fjerning av biologisk nedbrytbart organisk materiale) før det slippes ut i miljøet, til alle tettsteder over 1 000 befolkningsekvivalenter (p.e.) innen 2035.

Tertiær

Innen 2039 vil EU-landene gå inn for anvendelse av tertiær behandling (dvs. fjerning av nitrogen og fosfor) i alle anlegg med 150.000 p.e. og over, og innen 2045 i anlegg som dekker 10.000 p.e. eller mer. En tilleggsbehandling som fjerner et bredt spekter av mikroforurensninger (‘kvartærbehandling’) vil kome til å bli obligatorisk for alle anlegg over 150.000 p.e. (og over 10.000 p.e. basert på en risikovurdering) innen 2045.

Gjenbruk

Den avtalte teksten pålegger medlemslandene å fremme gjenbruk av renset avløpsvann fra alle urbane renseanlegg for avløpsvann der det er hensiktsmessig, spesielt i områder som er utsatt for vannmangel. Tiltak om gjenbruk bør vurderes i nasjonale strategier.

Overvåking

Man er blitt enige om å styrke overvåking av ulike folkehelseparametere (som SARS-CoV-2-viruset og dets varianter, poliovirus, influensavirus og nye patogener), samt kjemiske forurensninger, inkludert såkalte «ikke nedbrytbare» kjemikalier(pr. – og polyfluoralkylstoffer eller PFAS) og mikroplast. Antimikrobiell resistens ønskes også bli overvåket i urbant avløpsvann for tettsteder på 100 000 p.e. og over.

Energibruk

Den vedtatte teksten peker på at urbant avløpsvann i framtiden bør spille en betydelig rolle i reduksjon av klimagassutslipp og hjelpe EU med å nå sitt klimanøytralitetsmål.

Man vil derfor introdusere et energinøytralitetsmål, noe som betyr at renseanlegg for byvann gradvis må øke andelen fornybar energi som brukes hvert år (20 % innen 2030; 40 % innen 2035; 70 % innen 2040 og 100 % innen 2045).

Mer ansvar

Forurensere må betale I tråd med «forurenseren betaler-prinsippet» ble forhandlerne enige om å innføre utvidet produsentansvar (EPR) for legemidler til mennesker og kosmetiske produkter, for å dekke kostnadene ved tilleggsbehandling (kvartærbehandling) for å fjerne mikroforurensninger fra urbant avløpsvann. Avtalen forutsetter at minst 80 % av kostnadene skal dekkes av produsenter, supplert med nasjonal finansiering for å unngå utilsiktede konsekvenser på tilgjengeligheten, rimeligheten og tilgjengeligheten til livsviktige produkter, spesielt medisiner.

Ny standard

– Avtalen vi nådde i dag er et gjennombrudd for betydelig forbedret vannhåndtering og avløpsvannbehandlingsstandarder i Europa, spesielt med nye regler for fjerning av mikroforurensninger som kommer fra medisiner og personlig pleieprodukter. Vi har sørget for at virkningen av denne lovgivningen på rimeligheten av medisiner ikke vil være uforholdsmessig. Vi sørger også for at skadelige kjemikalier som PFAS vil bli overvåket og bedre adressert i fremtiden, sier saksordfører Nils Torvalds i samme pressemeling.

Parlamentet og rådet må formelt godkjenne avtalen før den kan tre i kraft.

Les utkastet her

Bakgrunn: I oktober 2022 la EU-kommisjonen frem et forslag om å revidere direktivet om behandling av byavløpsvann, og tilpasse det til EUs politiske mål om klimahandling, sirkulær økonomi og forurensningsreduksjon. Lovverket er et av de viktigste initiativene under EUs handlingsplan for null forurensning for luft, vann og jord.

Oversikt over de viktigste målsettingene under: