Etter over to års saksbehandling ble Movars protest på pålegg om nitrogenrensing til slutt avvist av Miljødirektoratet. Underveis har også EU varslet krav om nitrogenrensing.
Forrige gang nitrogenrensing var et tema, på 1990 tallet, sattes det av et stykke av tomta ved renseanlegget i Fuglevik, nettopp til framtidig nitrogenrensing. Nå ønsker man å utvide anlegget, og bruke den ledige plassen til å bygge det som vil bli det mest avanserte hittil bygget i landet..
– Med den informasjonen vi satt med, og ikke minst solid dokumentasjon på at miljøtilstanden omkring vårt utslippspunkt var svært god, var vi skyldige å innvende mot nitrogenrensekravet. Etter at våre innvendinger ble avvist og nye EU krav ligger i løypa aksepterer vi naturligvis myndighetenes beslutning. Movar er med på å dele på ansvar for fjorden. Ved nye Fuglevik RA tar vi derfor høyde for de strengeste kravene som antydes i EU nye avløpsdirektiv. Så snart reguleringsplanen er godkjent går vi i gang med å inngå kontrakter for bygging, sier Kaj Werner Grimen ved Movar til VANytt.
Men lokalpolitikerne i Moss, som har siste ordet i saken er ikke helt med på notene og planene som Movar har lagt fram. Et flertall i bystyret har varslet at man ikke er fortrolig med å bygge videre i Fuglevik, som man betenger som et idyllisk kystområde med store kulturverdier, rik historie og utstrakt landskapsvern. Man ønsker heller at et industrianlegg av slike dimensjoner burde ligge i et industriområde.
– Vi ser på avløpsvann som en råvare og vi forventer gjenvinning og positive ringvirkninger på sikt. Den viktigste ressursen å gjenvinne er vann, og etterhvert kan det bli snakk om mer biogass og varme. Den beste plasseringen som vil gi mulighet for å utnytte disse ressursene er å legge anlegget nærmere potensielle kunder, det vil si på et sted der industrielle ringvirkninger kan hentes ut. På sikt frykter vi også at en utvidelse på Fuglevik vil føre til at man får en videre ustoppelig industriell knoppskyting. Vi føler vel at Movar ikke har vurdert dette tilstrekkelig og at man ikke ser langt nok framover, sier Benedicte Lund, representant for MDG i Moss, som leder an i de faglige innvendingene på vegne av et bredt politisk flertall. Lund legger til at grunnforholdene på Fuglevik er svært krevende og drar med seg store ekstrakostnader.
Selve prosessen som Movar legger opp til på Fuglevik er det imidlertid ikke mange som er skeptiske til. Man har lagt opp til inntil 85 % nitrogenrensing og nærmest full fjerning av fosfor, med en kombinasjon av renseprosesser som vil gi minimalt behov for kjemikalier og “sprit”, slik det er for renseanlegg som i dag driver nitrogenrensing, som Bekkelaget og Veas.
– Mens vi ventet på miljødirektoratets behandling jobbet vi videre med to ulike alternativer. Etter at beslutningen ble tatt har vi tatt fram en løsning som har høyeste ambisjoner for framtidig rensing av avløpsvannet i Mosseregionen. Vi legger til rette for gjenvinning av fosfor til struvitt og har satt sammen kombinasjon av renseprosesser som gir anlegg med lite fotavtrykk, blant annet fordi vi benytter membraner til separasjon av vann og slam. Vi bruker biologiske renseprosesser som muliggjør resirkulering av næringsstoffer i større grad enn i dag, sier Grimen.
I planene ligger det å legge ned renseanlegget på Kambo og på sikt å ha kapasitet til å ta imot avløpsvann fra hele Mosseregionen. Når det gjelder finansiering av renseanlegget har kommunestyrene i eierkommunene allerede godkjent en tilstrekkelig låneramme. Det som gjenstår er godkjenning av reguleringsplanen. Her sitter kommunestyret i Moss med nøklene.
Renseprosessen man vil gå for er en kombinasjon av aktivt slam med biolegemer som vil fange fosfor og membranbioreaktorer der slammet fra sistnevnte i etterkant skal kunne sendes tilbake til et pre- denitrifikasjonstrinn. Dermed oppnår man større nedbrytning og utnytter mer av avløpsvannet i prosessen.
Transporten av biorest ut av anlegget forventes ikke å bli større enn i dag selv om Kambo renseanlegg overføres hit. Årsaken er at det ikke tilsettes fellingskjemikalier og fordi så mye mer organisk stoff omsettes av de ulike bakteriekulturene i renseanlegget. Sjøvann skal brukes til å felle ut struvitt, som er et økologisk gjødselprodukt.
All biogassen som blir produsert vil gå med til å dekke anleggets behov for varme i forbindelse med varmebehandling av slammet som renses ut av vannet, og produsere elektrisitet som kreves i renseprosessen. Man regner med at prosessen årlig skal kunne levere 100 000 kilo struvitt, 12 millioner m3 renset vann og 4000 tonn biorest, som skal kunne brukes direkte i landbruk.
Siste nytt i saken er at Movar er blitt bedt om å utrede eventuelt samarbeid med vestsiden av fjorden, der flere kommuner er i ferd med å planlegge sine renseanlegg.
