Vi drikker allerede renset avløpsvann

Drikkevannet vårt hentes i dag fra grunnvann, innsjøer og bekker, men for en stor del av befolkningen er vannkilden også et sted der avløpsvann slippes ut. Spørsmålet som før eller siden melder seg er hva som skal til for at renset avløpsvann også skal kunne brukes som vannkilde. En ny oppgave viser at en relativt rimelig måte å rense avløpsvann på kan gjøre det klart for gjenbruk.

0

Avløpsvann blir foreløpig bare renset nok til å beskytte miljøet der det slippes ut men kravene øker og utslippene blir dermed stadig renere. Vanligvis sendes det i havet, innsjøer eller elver. Men i stedet kan avløpsvann renses ytterligere slik at det kan vannes med, og til og med kunne drikkes. Flere land og stater med begrenset tilgang på råvann har allerede åpnet for dette.

– Det er faktisk et mye dyrere alternativ å avsalte sjøvann, fordi saltionene er så små og vanskelige å filtrere bort. Molekylene i avløpsvann er større. Derfor er det aktuelt å begynne å se avløpsvann som en ressurs, sier Maria Takman, PhD-student i vannforsyning og avløpsteknikk ved LTH, Lunds universitet.

Avløpsvann gjenbrukes vanligvis ikke i Norden – foreløpig. Andre, tørrere, land gjør det noen ganger. Men ifølge Maria Takman er kunnskapen om hvor effektive ulike metoder er fortsatt begrenset.

Innskjerpet EU-direktiv

Men de akselererende klimaendringene vil endre situasjonen. Ikke minst i EU, som snart kommer med et nytt kloakkdirektiv. Ifølge den skal gjenbruk av avløpsvann fremmes og store renseanlegg skal rense bort organisk mikroforurensning, for eksempel legemidler.

Den vanligste teknikken for å produsere drikkevann fra avløpsvann er omvendt osmose, som kan sammenlignes med et tett filter. Ifølge Maria Takman er det dyrt og energikrevende.

Nesten alt forsvant

Like utenfor Kivik er det et renseanlegg hvor Takman sammen med Österlen VA vurderer en annen, vesentlig billigere metode, eller rettere sagt en kombinasjon av metoder: Først renses avløpsvannet med en membranbioreaktor (MBR), etterfulgt av granulær aktivert karbon (GAK), og som et siste trinn desinfiseres vannet med ultrafiolett lys i et laboratorium ved Lunds universitet. Resultatet var over all forventning.

– I to vitenskapelige publikasjoner har jeg analysert hva som var igjen av hundrevis av kjemikalier og mikroorganismer, som legemidler, metaller og bakterier. Resultatene mine viser at vi fjernet nesten alle de skadelige stoffene vi analyserte. Enkelt sagt kan du si at aktivert karbon fjerner kjemikalier mens UV-lyset ufarliggjør mikrober.

– Det viser at et renseanlegg som kun er beregnet på å rense avløpsvann, faktisk kunne klare alle grenseverdier for drikkevannskvalitet ved hjelp av en relativt enkel tilleggsprosess.

Et unntak var nitrat, men ifølge Maria Takman er det uproblematisk fordi det er enkelt å fjerne fra avløpsvann, noe som gjøres ved større avløpsrenseanlegg, noe renseanlegget i Kivik ikke er.

Nivåene av narkotika var også lave. – Men siden det ikke finnes grenseverdier for legemidler, som forekommer i høyere konsentrasjoner i avløpsvann sammenlignet med grunnvann og innsjøvann, kan vi ikke si sikkert hvor lave konsentrasjonene må være. Dessverre hadde vi ikke mulighet til å analysere virus.

Vannkiosk
Mange VA-anlegg vurderer for tiden hvordan de skal oppnå direktivets nye krav og hvilke rensetrinn som trengs. Forskningsresultatene fra Kiviks renseanlegg gir et verdifullt grunnlag for hvordan disse nye renseprosessene fungerer, og hvilken vannkvalitet som kan oppnås.

Som et første skritt håper Maria Takman og Österlen VA at det rensede avløpsvannet kan brukes til en vannkiosk der tankbiler kan hente vann til parker eller jorder. Det uheldige alternativet kan være ødelagte parkplanter, dårlige avlinger, eller i verste fall kanskje nødslakting.

– Et ytterligere håp er at det undersøkes for passende grenseverdier for flere miljøgifter, slik at vi vet med sikkerhet at vannet kan brukes.

Les mer “Fra fjerning av organiske mikroforurensninger til gjenbruk av kommunalt avløpsvann – teknologiske og sosiale perspektiver”