Line Løset (Pipelife), Christen Ræstad, Trond Skogseth (Pipelife) og Ellen Ramsnes (Difi) snakket om mulighetene som ligger i mer miljøvennlige innkjøp.

Klare til å bygge flere grønne katedraler

Infrastruktur og særlig VA-anlegg er arvegods som bygges over flere generasjoner. Derfor er det viktig å tenke både langsiktig og miljøvennlig i valgene som tas. Under Pipelifes Rørdager forrige uke ble nettopp de grønne valgene grundig belyst.

0

Det komme fagre ord fra politikere om miljø og kutt i utslipp, nå gjelder det å få omsatt målene i praksis i VA-bransjen. Derfor ønskes det sterkere fokus på grønne poeng i anbudsrundene, der kortreiste og varige løsninger bør premieres.

Ordstyrer under Rørdagene Christen Ræstad etterlyste mer handling og miljøpoeng i praksis. Flere av foredragene pekte også på hvilke fordeler som ligger i det å velge grønne løsninger.
– Vårt viktigste bidrag er å levere løsninger som holder i 100 år. Ved å tenke kvalitet gjør man miljøet en tjeneste. Graving blir stadig mer vanskelig å få til. Det snakkes om miljø, men innkjøpere tar det sjeldent med i anbudspoengene når det kjøpes inn, sa Ræstad.

Nye mål

Under sitt åpningsforedrag tok Trond Skogseth i Pipelife utgangspunkt i norsk pågangsmot og innovasjon, og at det er viktig å sette seg nye mål.

– Da den første rørfabrikken i Pipelife-familien så dagens lys for femti år siden landet mennesket på månen. Nylig har vi levert rør til Borneo fra Stathelle, jeg hadde gjerne sett at vi om femti år arrangerer Rørdagene på månen, sa Skogseth, som minnet om at norsk industri setter strenge krav til seg selv, og at rent vann, avløp og infrastruktur krever rørløsninger av høyeste kvalitet. Skogseth etterlyste mer fokus på transport og uslipp i kriteriene under offenlig innkjøp.

En spennende foredragsholder i så måte var Per Espen Stoknes, som viste forsamlingen mulighetene som ligger innbakt i den grønne bølgen, og at det er stort potensiale for lønnsom butikk i å utnytte ressursene bedre.

Stoknes definerte også grønn vekst som verdiskaping som gir lavere samlede miljøbelastninger. Blant annet er det en stor utfordring at ressursene taper 95 % av verdien etter en gangs bruk

Miljøkrav i innkjøp

Ellen Ramsnes fra Direktoratet for forvaltning og ikt orienterte om hvilke plikter som påligger offentlige innkjøpere slik at det bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning og fremmer klimavennlige løsninger. Gode rutiner i anskaffelse kan være å kartlegge miljøbelastning og muligheter ved den konkrete anskaffelse, bruke miljømerkeordninger og premiere miljøprestasjon.

Ramsnes pekte også på mulighetene som ligger i dialog med leverandørene, ved at man lærer seg mer om hvilke nye løsninger som er tilgjengelige, og kunne bake inn muligheter for dette i anbudspapirene, dette kan gjøres ved å bruke åpne kravspesifikasjoner, stille kontraktskrav for å endre adferd, følge opp kontrakten og måle om ønsket effekt faktisk er oppnådd. Ramsnes gikk så gjennom vanlige rutiner for anskaffelser og hvilke miljøkriterier som gjelder for anlegg.

Hun viset tydelig at det i bygg og anlegg er store utslipp av CO2 utslipp, f.eks. at anleggsmaskiner står for for 13% av utslipp mens fyring fra bygg og anlegg står for for 15% av totale utslipp i Trondheim.

– Her er det muligheter for å tilby totale løsninger som kan gi betydelige miljøpoeng i sum, og at man i en anbudsfase bør være på banen og fremme grønne løsninger og kvaliteter, sa Ramnes, som også orienterte om fossilfrie byggeplasser.
Ramsnes informerte også om et arbeide som allerede er påbegynt med å utvikle felles miljøkriterier for bygg og anlegg.

Grønne katedraler

Line Løset fra Pipelife holdt et foredrag der hun pekte på klare likheter mellom infrastruktur og katedraler. Begge bygges over flere generasjoner og begge har stor samfunnsverdi i lang tid framover.
Løset pekte på at det offentlige har stor innkjøpsmakt, at over 500 milliarder NOK ble brukt til offentlige innkjøp i 2016. Dette utgjør en sjettedel av samlet BNP (SSB, 2017).

– Miljøkvalitet er et sterkt virkemiddel og må brukes, ideene må opp av skuffen og ut i praksis, sa Løset og minnet om Lov om Anskaffelser LOA (2016), § 5, første ledd:

«… [offentlige organer] skal innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning, og fremme klimavennlige løsninger der dette er relevant. Dette skal blant annet skje ved at oppdragsgiveren tar hensyn til livssykluskostnader.»

Løset pekte på at miljøkriteriene ikke blir brukt ofte nok og at det offentlige har stor frihet til å begynne
å ta miljøkriteriet i bruk.

– Byggebransjen preges av høyt konfliktnivå, stort prispress og dårlig rykte. Vi trenger tydelige innkjøpere som tør å gå i en ny retning. Vi trenger et tydelig felles språk som alle forstår. Vi har mange vanskelige begreper og uttrykk som LCA, EPD, SIM, BIM. Anbudsrundene bør bli enklere å gjennomføre. Miljø bør komme inn på en tidlig fase i prosjektene og er viktig i planleggingen. Øk samarbeidet i tidlig fase og inviter flere rundt bordet!  Vi tenker i et for kort perspektiv når vi regner pris. Kostnader knyttet til livsløpssyklusen må med i regnestykket, sa Løset.