Rapporten «Kvaliteten på det norske veinettet: status for riks- og fylkesveier», som er laget av Rambøll for Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV), ble lagt fram i dag. Den viser at mye gjenstår før det norske hovedveinettet har en trygg og effektiv standard. Rapporten tar for seg riks og fylkesveier i samtlige fylker.
Etterlyser standardkrav
– Alle som kjører litt utenom hovedveiene, enten det er i storbyene eller ute i distriktene, opplever ofte et veinett som ikke holder mål. Verken for person- eller yrkestransport, sier OFV-direktør Øyvind Solberg Thorsen.
Han håper rapporten kan bidra i arbeidet med å sikre et godt, effektivt og trygt veinett. I dag er store deler av fylkesveinettet under terskelverdien for definisjonen av «jevn vei». Rapporten viser at de store forskjellene i fylkene også gjelder om man ser på hver veigruppe adskilt: Gamle- og nye fylkesveier, riksveier og europaveier.
– Ulikhet i kvalitet gir et ulikt tjenestetilbud, avhengig av hvor man bor. Slik skal det ikke være, sier han, og mener regjeringen må gjennomføre sitt løfte om innføring av standardkrav til fylkesveinettet, slik man har for riksveiene.
Truer sikkerheten
Mens 10 av 19 fylker har fått jevnere vei i perioden 2009-2014, har ni fylker fått mer ujevn og til dels betydelig dårligere vei.
– Situasjonen går mange steder på sikkerheten løs. Dette understreker behovet for standardkrav for fylkesveiene, sier Solberg Thorsen.
Resultatene i rapporten har utgangspunkt i en indikator som slår sammen informasjon om kurvatur, bredde og jevnhet på veidekket. Ujevnhet har størst betydning for komfort, men påvirker også kjørefarten på veinettet. Til sammen beskriver dette den kjøretekniske kvaliteten på veiene.
Trafikken flyttes
I rapporten kommer det også fram at mye av trafikken flyttes over fra småveier til hovedveier – en tydelig tendens mange steder i landet.
– Samtidig som vi kjører like mye i 2015 som i 2010, målt per innbygger, ser vi at veksten på motorveinettet er langt høyere enn på resten av veinettet. Vi kjører dessuten færre korte turer og flere lange turer, sier Solberg Thorsen.
Trafikken i NTP-korridorene, de nasjonale hovedårene, økt langt mer enn totaltrafikken – med 21 prosent mot drøyt 6 prosent for det totale trafikkarbeidet.
Det har vært særlig stor trafikkvekst mellom Oslo og Svinesund, hele 34 prosent fra 2009-2014. Mellom Oslo-Kristiansand-Stavanger har veksten vært 25 prosent og det samme gjelder trafikken mellom Stavanger-Trondheim. Nest størst økning har det vært i trafikken mellom Trondheim og Bodø, som har økt med 31 prosent i samme periode.
– Det er kun strekningen mellom Oslo og Møre og Romsdal og Trondheim som har hatt nedgang – den var på 3 prosent i perioden 2010-2014, sier Solberg Thorsen.
Rapporten finner du her.
