Oppsettet som forskerne brukte under forsøket. Foto Louise Feld

Heller ikke mikroplast i dansk drikkevann

En stor undersøkelse av dansk drikkevann viser at mikroplast ikke forekommer. Dermed viser to skandinaviske studier at mikroplast trolig ikke er verdt å bekymre seg for i offentlig drikkevann.

0

I en ny rapport fra DCE – Dansk Center for Miljø og Energi, beskriver forskere fra Aarhus universitet og DTU hvordan de har undersøkt en rekke drikkevannsprøver og hva man har funnet. I undersøkelsen ble drikkevann fra 17 forskjellige steder i Danmark undersøkt for innhold av mikroplast.

– Der er ikke noget, der tyder på, at mikroplastik er et problem for drikkevandet i Danmark, siger kontorchef i Miljøstyrelsen Rasmus Moes til Miljøstyrelsens egen hjemmeside.

En norsk undersøkelse har gitt lignende resultat. Studien ble presentert tidigere i år og ble gjort på 24 vannverk der råvann, behandlet vann og vann på ledningsnettet ble tatt prøver av. Analysene viste at forekomsten av mikroplast i prøvene var null eller nært null.

De forskjellige stedene hvor de danske forskerne tok prøver var spredt over landet i både nyere og eldre vannforsyning og rørledninger. I tillegg ble det tatt prøver i private hjem, private arbeidsplasser og private og offentlige institusjoner.

Vannprøver ble  tatt direkte fra kranene. For hver prøve forskerne kjørte 50 liter drikkevann gjennom et lukket filtersystem, for å unngå kontaminering av prøvene fra omgivelsene, hvoretter nevnte partikler større enn 11-12 mikron ble samlet på stålfiltre.

Filtrene ble deretter undersøkt ved stereomikroskopi, og antallet og karakteristikaene for alle mikroplastlignende partikler med størrelser> 100 pm ble registrert – dvs. partikler som ble visuelt identifisert som høyst sannsynlig mikroplast eller partikler av ukjent materiale som kunne  være mikroplast.

Av antatte mikroplast partikler som ble filtrert ut ble en representativ andel på 44% valgt for validering med infrarød spektroskopi. Den kjemiske sammensetning av alle partiklene ble bestemt, og om de bestod av plast eller, for eksempel, var plantefibre.

I tillegg ble det tatt ekstra prøver av tre av de 17 stedene, disse ble analysert ved en annen metode som isolerte mikropartikler ned til 10 um.

Prøven med den høyeste konsentrasjonen av mulige mikropartikler var bare marginalt høyere enn deteksjonsgrensen med 30 stk partikler per 50 liter vannprøve.

I 8 av de 30 mulige tilfellene av mistanke om mikroplastpartikler som ble analysert for deres kjemiske sammensetning var kun ett av mikropartiklene verifisert som plast.

På grunnlag av analyseresultatene, kunne forskerne konkludere med at innholdet av mikroplast er i prøvene er lavere i konsentrasjon enn usikkerheten av selve analysemetoden.

I en av prøvene fra den første visuelle analyse fant man plast-lignende mikropartikler på et nivå like over deteksjonsgrensen, men en detaljert kjemisk analyse viste at disse partiklene besto av cellulose eller andre materialer.

De faktiske funnene av mikroplast i prøvene er så lavet at de er de samme som forskerne finner i tomme prøver, altså prøver der man ikke har filtrert vann. Funnene av mikroplast kan derfor rent vitenskapelig ikke knyttes til selve vannprøvene, funnene kan like gjerne skyldes plast som kommer fra omgivelsene i forbindelse med selve forsøket.

Les rapporten ANALYSIS OF MICROPLASTIC PARTICLES IN DANISH DRINKING WATER her.