Inntil for syv år siden var det bare en måte å legge PE-rør på under vann: betongklosser med korte mellomrom. Metoden er teknisk sett brukbar, men på mange måter en klosset og arbeidskrevende løsning, man må ha anleggsplass på landsiden og i mange vann og vassdrag vil installasjonene bli synlige og skjemmende. I forhold til et glatt rør er det også alltid en viss risiko for uheldige situasjoner med anker og annen redskap som setter seg fast i betongklossene.
For å møte behovet for en mer effektiv løsning tok Hallingplast for syv år siden fram et synkerør som har egenvekt nok til å bli liggende uten lodd. Dette løste man ved å smelte på en kappe av en mix av plast og tunge mineraler.
Det nye synkerøret var enkelt å legge, gjorde mindre vesen av seg, smøg seg ned i bunnslammet og vil ikke i samme grad kunne være gjenstand for uheldige komplikasjoner i situasjoner med anker som setter seg fast osv.
Men å fabrikere synkerør med tung kappe er kostbart, og i større dimensjoner har det inntil nylig ikke vært noen alternativer til “mafia-slippers”.
Nå har Hallingplast imidlertid utviklet en ny type ferdig vektede PE-rør i større dimensjoner som kan senkes i sjøer og innsjøer uten bruk av betonglodd. Det nye produktet har fått navnet SESU XL og produseres i en rekke størrelser.
Pilotprosjektet med det nye røret er nylig gjennomført i Mjøsa, senket til 220 meters dyp, og med en dimensjon på 630 millimeter.
– Dette er det første røret som legges. Vi kunne kanskje ønsket oss et mindre prosjekt til å begynne med, men det var bare å kjøre på, vi har forøvrig fått flere henvendelser om lignende prosjekter, sier Sverre Tragethon til VANytt.
Løsningen er et dobbeltvegget rør som på fabrikken forhånd fylles med tung olivingrus og vann, og lukkes med sveis. Olivin utvinnes i Norge og er et mineral med egenvekt på ca. 3,3. Man lager gitte lengder av synkerør med stusser som skjøtes sammen i forbindelse med legging.
Dobbeltvegget synkerør er langt rimeligere enn rør med kappe og dermed mer konkurransedyktig i forhold til betong.
– Foruten å være en bærekraftig løsning er fordelen at vi kan bruke eksisterende rørkomponenter som er lagerført, og vi kan derfor respondere raskt på en bestilling. Løsningen kan leveres i mange varianter, helt etter ønske, og man kan også tenke seg andre fyllmaterialer, sier Tragethon.
Prosjektet i Mjøsa dreide seg om reservevannledning mellom Gjøvik og Biri, hvor sjøledningen utgjør 13 kilometer. På deler av strekningen ønsket rådgiverselskapet Cowi og Gjøvik kommune å unngå betonglodd, blant annet på grunn av rasfare på deler av strekningen. Her ligger også en høyspentkabel som krysser Mjøsa på drøye 220 meters dyp. Den nye sjøledningen la seg møysommelig over høyspentkablene under den kontrollerte senkingen, utført av entreprenørselskapet ØPD.
Sjøledninger spiller en viktig rolle i kritisk infrastruktur i områder hvor hav og innsjøer tilbyr en rask og smidig etablering. Rørledninger av PE har vært førstevalget siden materialet kom på markedet på grunn av sin fleksibilitet under og etter legging.
