Denne uken leverte Sintef sin rapport på vannskandalen på Askøy, der to tusen askøyværinger i 2019 ble syke som følge av forurenset drikkevann.
– Rapporten gir en god beskrivelse av det som skjedde. Den peker på en rekke bakenforliggende årsaker, sier lokalpolitiker Bård Espelid, Askøylisten til VANytt. Som varaordfører måtte Espelid ta den tunge oppgaven å stå i bresjen og fronte krisen som for to år siden rammet innbyggerne.
Forskriftene
I rapporten pekes de på flere bakenforliggende årsaker til hendelsen, og at kommunens ledelse mer systematisk burde sikret at lov- og forskriftskrav ble fulgt opp.
– Drikkevannsforskriften og internkontrollforskriften skulle i langt større grad vært etterlevd. Dette setter søkelyset på kommunens ledelse som vi er nødt til å adressere. Vi må finne ut av hvorfor dette ble som det ble, sier Espelid.
Videre sier han at han er tilfreds med at informasjonen har kommet på bordet.
– Vi er opptatt av at løsningen nå ikke er ansvarsfraskrivelse, men at vi tar ansvar. Jeg er glad for at rapporten har kommet, og at det er mulig å stake ut en ny kurs fremover. Dette vil også reise en diskusjon om hvordan Askøysamfunnet skal utvikles på kort og lengre sikt, i henhold til at en så viktig infrastruktur ikke har fungert, sier lokalpolitiker Bård Espelid, Askøylisten til VANytt.
Manglende utøvelse
Espelid mener at Sintef også peker på en rekke tankevekkende forhold.
– Her er det klart at det har vært vesentlige svakheter i styringsstrukturer og ledelsessystemer. Svakheter som vi også ser på andre områder. Det er spesielt en manglende utøvelse av intern kontroll. Dette ser vi igjen i ulike tilsynsrapporter som gjelder barnevern, skolemiljø og i tilsynsrapporten fra Fylkesmannen som går på avløpshåndteringen i kommunen. Dette er systemsvikt vi ikke kan neglisjere, sier Espelid.
Espelid sier granskningsrapporten nå skal diskuteres grundig i henhold til hvordan den bør følges opp.
– Det er svært vesentlig informasjon som er viktig at vi tar fatt i og finner gode løsninger på, sier Espelid.
Alvorlig
I rapporten heter det at det er «overveiende sannsynlig» at avføring fra ville dyr og fugl fra terrenget over høydebassenget var kilden til forurensingen. Sintef peker på at VA-etaten ikke fulgte opp egne rutiner: «Ukentlig prøvetaking herfra ville høyst sannsynlig ha vist at det råsprengte bassenget periodevis fikk tilført forurensninger fra terrengoverflaten over bassenget».
Ifølge Sintef har verken kommuneledelse eller administrasjon hatt fokus på drikkevannsforsyning «som et kritisk infrastrukturelement». Som vannverkseier har Askøy vist «manglende kommunal ansvarlighet».
Som vannverkseier har Askøy vist «manglende kommunal ansvarlighet», slår de eksterne granskerne fast.
Mangelfull internkontroll
Blant de bakenforliggende årsakene til hendelsene Sintef kom frem til:
- Vannverket fulgte ikke fulgte opp prosedyrene for årlige risiko og sårbarhetsanalyser siden 2015.
- Avvikssystemet var ikke tilstrekkelig.
- Internkontrollen karakteriseres som mangelfull, blant annet på tilsyn og vedlikehold av høydebasseng.
- Til tross for kommunal beredskapsplan fra 2015, manglet oppdatert plan for VA.
- Planer og verktøy for at distribusjonssystemet driftes og vedlikeholdes på en tilfredsstillende måte manglet.
- Innhenting og registrering av driftsinformasjon «har lenge vært mangelfulle».
I rapporten kommer det frem at allerede i 2011 bestemte VA-etaten at det skulle foretas rutinemessige prøver fra det aktuelle fjellbassenget på Øvre Kleppe. Det ble ikke gjort.
Manglende ansvarlighet
I rapporten kommer det frem at verken kommuneledelse eller administrasjon har hatt fokus på drikkevannsforsyning som kritisk infrastrukturelement, og bevisstheten om kommunal ansvarlighet når det gjelder å være vannverkseier har vært manglende.
Sintef kommer med følgende anbefalinger til politisk ledelse:
- Prioritere og følge opp langsiktig forbedring av VA-infrastruktur og prioritere trygt og sikkert drikkevann foran ønsket om å begrense størrelsen på VA-gebyret.
- Sørge for raskere beslutningsprosesser og endringer i kommunale planer som angår drikkevannsforsyningen.
- Vurdere hvorvidt VA-anlegg og installasjoner i større grad bør inngå som rekkefølgekrav ved utbyggingsprosjekter.
FAKTA
- Torsdag 6. juni 2019 ble det slått alarm etter at en rekke personer fikk diaré, feber og magesmerter. De syke var tilknyttet Kleppe vannverk.
- Tallet på legevaktkonsultasjoner og sykehusinnlagte fortsatte å øke i stort omfang i dagene etter.
- Onsdag 5. juni 2019 døde en ettåring av infeksjon på Haukeland sykehus. Obduksjon viser at barnet trolig døde av blodforgiftning. Det smittefarlige vannet kan ha vært medvirkende til dødsfallet.
- Fredag 7. juni 2019 ble det påvist E. coli i fjellbassenget på Øvre Kleppe. Analysene fra de som hadde vært innlagt på, viste bakterien Campylobacter.
- Onsdag 12. juni 2019 døde en 72 år gammel kvinne etter å ha blitt innlagt på Haukeland. Bakterier fra vannet kan ha vært medvirkende dødsårsak.
- Det er anslått at rundt 2.000 personer ble syke som følge av utbruddet. Totalt ble 76 personer fra Askøy innlagt.
- Øvre Kleppe høydebasseng er et tunnelbasseng fra 1960/1970-tallet. Høydebassenget ble satt ut av drift og stengt etter smitteutbruddet.
- Flere av dem som ble smittet under vannkrisen har hatt helseplager i tiden etter at de ble syke.
Kilder: Askøyværingen arkiv og Askøy kommune
