Det var blant annet etter tips fra grunneier Harald Sjødalstrand i Svartskog at kommunen bestemte seg for å treffe tiltak på utslippsledningen fra Nordre Follo renseanlegg, som ligger vegg i vegg med Tusenfryd. Tydelige tegn i vinter-isen i Bunnefjorden har vist en råk lenger inn mot land enn hva utslippsledningen skulle tilsi.
Videoundersøkelser av tilstanden på den gamle ledningen viste skader og kostnadene ved en utbedring ville være omtrent like store som å bygge en ny ledning. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i Indre Oslofjord har samarbeidet med Niva med undersøkelser om hvordan man skal kunne bedre livsgrunnlaget i Bunnefjorden, og man kom fram til at dypvannsluslipp av renset avløpsvann vil kunne gi positiv effekt på tilstanden i fjorden.
Nordre Follo renseanlegg tok et initiativ overfor Fylkesmannen der det ble foreslått å senke utslippspunktet ned til 139 meters dyp samtidig som hele utslippssystemet ved Sjødalstrand ble renovert
Fiskene var her
– Vi har vel hatt mistanke i noen år men det var ikke før den nye lederen i kommunen Bjørn Hånde kom på banen at det ble fart i sakene, all ære til Bjørn der, sier Harald Sjødalstrand, grunneier ved utslippsanlegget.
Å få til en avtale om å krysse eiendommen med en ny rørledning og den praktiske gjennomføringen har gått smertefritt. Entreprenøren har også vært svært enkel og samarbeide med, sier Sjødalstrand, som selv er oppvokst ved Bunnefjorden håper nå at fjorden fikk tilbake sitt rike marine liv.
– Jeg husker godt fra barndommen da jeg lå på brygga og stirret ned i vannet. Det var der jeg lærte meg navnet på alle fiskene. I dag er det dessverre tapt, ikke minst er all tareskogen borte, men det har vært litt tegn til bedring de siste årene, så det er ikke håpløst, sier Sjødalstrand, som er fjerde generasjon av en fiskerfamilie fra stedet.
Tidligere var det et betydelig aktivt fiske i området, og fangstene var gode inntil for ca 40 år siden.
Livet borte
Gradvis har de ulike fiskeartene på dypet forsvunnet, her var det tidligere både reketråling og et godt fiske etter torsk og lange. I dag er det stort sett bare fisk i de øvre vannlagene som besøker fjorden, som makrell, sjøørret og brisling.
– Vi har sett alle typiske tegn på forurensing. Det ene året kunne det være millioner av sjøstjerner, det neste en invasjon av krabbe, og deretter død, nå håper vi at kommunen og Niva får rett, at det nye utslippet kan bidra til å manipulere fjorden til det bedre, forteller Harald, som sammen med sin kone driver det lille småbruket med en kombinasjon av håndverkstjenster og dyrking, sylting og hermetisering av plommer.
I Svartskog er det forøvrig et rikt fugleliv og fortsatt mye villmark. Det hender gaupa besøker tunet på jakt etter rådyr og hare.
Ny ledning
Den nye utslippsledningen består av en ny 1200 mm PE-ledning, som via en kum står i forbindelse med en tunnel gjennom fjellet, der avløpsvannet fra Nordre Follo renseanlegg kommer. Ledningen smales inn til 1000 når den går ut i sjøen, og den er vektet ned med betongklosser.
– Vi er midt i gravingen nå, men dette skal bli fint når vi skal finpusse det hele før våren kommer, sier Chriss Johnssen, daglig leder for entreprenør Arne Rød & Co i Sandefjord, som har oppdraget med å grave ned og legge den nye ledningen ut i sjøen.
For å være sikker på at gravearbeidene foregår forsvarlig er det gjort svært grundige undersøkelser og den nye ledningen er lagt i en ny trase, som er lagt inn under fjellsiden så langt det er mulig. Fordi vannet kommer fra en tunnel kan det komme luft med vannet, og det er lagt en luftekum der lufterøret er ført tilbake til nevnte kum.
Ferskvann
De dypere vannlagene i Bunnefjorden skiftes ut vært 3-4 år. Utskiftingen skjer ved at tyngre saltvann fra Indre Oslofjord begynner å sige over terskelen mellom Malmøya og Nesoddtangen. Ved å endre tettheten i dypvannet i Bunnefjorden fremskyndes den naturlige utskiftingen og selv mindre endringer av tettheten kan bidra til at utskifting skjer hvert år i stedet for hvert 4. år. Hvis dette skjer vil man kunne få en levende fjord.
– Vi har de strengeste krav her til lands for til rensing av avløpsvann, så vi er sikre på at utslippet vil innebære en positiv effekt for fjordmiljøet, sier leder for VA i Nordre Follo, Bjørn Hånde til VANytt.
Bunnefjorden er en terskelfjord hvor vannet under 55 meters dyp er adskilt fra resten av fjorden av en terskel som går mellom Nesoddtangen og Malmøya. Oppholdstiden til vannmassen i Bunnefjorden under ca. dette dypet er derfor svært lang (fra 3-5 år). Grunnen til at oppholdstiden er lang, er at vannmassen blandes veldig sakte i vertikal retning.
I episoder som kalles dypvannsfornyelser så kommer det inn tungt og oksygenrikt vann. For at dette skal kunne skje må først det tunge vannet løftes opp. Det skjer kun ved at lettere vann fra overflatelaget blandes ned i dypet. Derfor er den vertikale blandinga så viktig, forklarer oseanograf André Staalstrøm ved Niva.
Mer utskifting
Å manipulere fysikken i fjorden er allerede prøvd ut i Bekkelagsbassenget, hvor Bekkelagets renseanlegg ble lagt ned på dypet ca. år 2000. Dette hadde svært positiv effekt ved at giftig hydrogensulfid på dypet er vekk.
– Det store spørsmålet er om vannmengden fra NFR er nok til at dette vil ha en betydelig effekt. I følge en rapport jeg skrev (https://niva.brage.unit.no/niva-xmlui/handle/11250/2480178) så burde det være en betydelig positiv effekt. I følge figur 10 i denne rapporten, så burde oksygenforholdene i bunnvannet bli bedre om NFR sitt utslipp flyttes ned i dypet. Dagens situasjon er vist med tykk svart strek, mens flytting av dagens NFR utslipp er vist med tynn blå strek. Men som figuren viser så vil en større vannmengde ha enda bedre effekt. Det blir veldig spennende å se om effekten av det som gjøres nå vil ha den positive effekten som modellen tilsier. Som en kan se av tidsaksen i figuren tar det litt tid å vurdere dette, forklarer Staalstrøm ved Niva.
Fakta. Niva har gjennom en årrekke ved målinger vist at det i Bunnefjorden har vært dårlige oksygenforhold. Oppholdstiden har mest sannsynlig vært uendret hele tiden. Men oksygenforbruk pga. nedbrytning av forurensning har endret seg. Fra vannklosettet ble innført på starten av 1900-tallet og fram til 1970-tallet var det riktig ille. Det er rapportert om polare arter av plankton som visstnok levde nede i dypet. Dette må ha vært rester etter dyrelivet helt tilbake til istiden, og disse må ha overlevd helt fram til moderne tid. Men de døde altså ut i løpet av 1900-tallet. Disse artene vil aldri komme tilbake, men er et tegn på at situasjonen var bedre i tidligere tider. Etter at renseanleggene i fjorden ble satt i drift har oksygenforbruket i dypet blitt betydelig bedre, siden tilførselen av forurensning har blitt mindre. Det er altså gjort mye for å endre biologien i fjorden til det bedre.
