Forskerne tok prøver ved innløpet og utløpet til de fem store renseanleggene i Bergen, og fant bakterier som var resistente. Fotograf: Nachiket P. Marathe / Havforskningsinstituttet

Bakterier resistente mot antibiotika i kloakk

For første gang har HI-forskere undersøkt E. coli-bakterier fra kloakken i en hel by, og sjekket om de fant resistens mot antibiotika. HI-forskerne fant resistens mot flere typer antibiotika i E. coli-bakterier fra kloakken i Bergen.

0

– Vi fant bakterier som var antibiotikaresistente, og oppdaget to nye resistensgener som ikke er funnet i Norge før, sier forsker Didrik Hjertaker Grevskott. Men totalt sett vister studien lav forekomst av resistens i Bergens befolkning.

– Funnene våre er på linje med det som tidligere er sett i E. coli-prøver tatt av pasienter ved norske sykehus, sier Grevskott.

Kloakken gir svar

Kloakk er en kjent kilde til spredning av antibiotikaresistens i miljøet. Resistente bakterier som stammer fra mennesker, skilles ut i avføring og kan fortsette videre til havet.

Derfor har Grevskott og forsker-kollegaene undersøkt prøver fra de fem store renseanleggene i Bergen. Ved hvert renseanlegg ble det tatt prøver ved innløpet, og ved utløpet.

På grunn av korona-pandemien var det lite turister i Bergen da prøvene ble tatt i 2020. Prøvene gir derfor et godt bilde av resistenssituasjonen i byens befolkning.

– 7,3 prosent av E. coli-bakteriene fra innløpsprøvene, og 5,3 prosent av E. coli-bakteriene fra utløpsprøvene var multiresistente. Det betyr at bakteriene har gener som gjør dem motstandsdyktige mot tre eller flere typer antibiotika, forklarer Grevskott.

Kvernevik renseanlegg er ett av anleggene forskerne fikk prøver fra. (Foto: Gunn Eklund Breisnes / Bergen kommune)

Oppdaget to nye resistensgener

I fjor rapporterte forskerne om funn av resistensgener mot antibiotikumet tigecyclin i en E. coli-prøve fra bergens-kloakken.

– Når andre antibiotika ikke virker, er det dette legene bruker. Det er et «siste utvei»-antibiotikum, sier HI-forsker Nachiket P. Marathe.

Resistensgenet som ble identifisert heter tet(X4), og det er tidligere funnet i 23 andre land. Men dette er første gang det er oppdaget i Norge.

Ikke så lenge etterpå fant forskerne et nytt resistensgen i en prøve, som heter blaNDM-6. Det gir resistens mot en annen type «siste utvei»-antibiotikum som kalles karbapenemer. Dette genet er heller ikke oppdaget i Norge før, men finnes i flere andre land.

Unik overvåkningsstudie

Norske sykehus sjekker kun prøver fra pasienter for antibiotikaresistens. Denne studien gir et bedre bilde av resistenssituasjonen i en lokal befolkning som helhet.

– Gjennom å overvåke status i befolkningen og miljøet kan vi bli bedre rustet mot resistente bakterier, som kan dukke opp på sykehus i fremtiden, forklarer Marathe.

Resistens mot antibiotika er en stor utfordring på verdensbasis, og viktig å følge med på også i Norge.

– Overvåkningsmetoden fra studien vår kan myndighetene ta i bruk når de skal utforme strategier for å hindre spredning av antibiotikaresistens i miljøet, sier han.

Kilde Havforskningsinstituttet

RELATERTE ARTIKLERMER FRA SKRIBENT