EU-kommisjonens forslag til nytt direktiv om behandling av avløpsvann fra byområder inneholder krav som ikke kan begrunnes med miljøgevinster, skriver Sveriges kommuner og regioner (SKR) i sitt høringssvar til det svenske Miljøverndepartementet.
SKR skriver: «Kommisjonens forslag er for detaljert regulert og medfører kostnader som ikke kan forsvares med miljøgevinster. Kravene må fjernes eller omarbeides.”
Sentralt i SKRs høringssvar er at forslaget mangler et viktig unntak for å tillate utvidelse av allerede effektive avløpsrenseanlegg i tilfeller der de risikerer å overskride miljøkvalitetsstandarder for vann.
SKR mener at dagens forslag fra EU risikerer å drive kostnadene i en direkte miljømessig kontraproduktiv retning. SKR ser derfor et stort behov for en konsekvensanalyse av forslaget.
– SKR mener den svenske regjeringen bør gjennomføre en konsekvensanalyse av forslaget og ønsker at en slik analyse skal se på både de miljømessige og de økonomiske konsekvensene for kommuner og regioner, sier Peter Danielsson, styreleder i SKR, i en pressemelding.
Selv kravene til nitrogenrensing og innbygging av små avløpsanlegg kan få store konsekvenser uten at det gir noen miljøgevinst. SKR mener at direktivets krav om nitrogenrensing utgjør den største kostnaden, cirka 85 prosent.
Nitrogenrensing i den grad foreslått uten unntak kan ifølge SKR ikke forsvares. Anslag tilsier at så mye som 50 prosent av kostnadene ikke kan relateres til noen miljøgevinst når det gjelder nitrogenrensing. SKR avviser også forslaget i den delen som omhandler å inkludere små sluk i direktivet med generelle og høye rensekrav, uten hensyn til lokale forhold. Små avløpsanlegg er en sentral del av Sveriges samlede rensing av avløpsvann, og i mange tilfeller står Sverige uten alternativ.
Forskere ved Stockholms universitet og ved Østersjøsenteret har man en annen oppfatning og støtter EU-kommisjonens ambisjon om å styrke direktivet, de understreker også viktigheten av å inkludere PFAS på listen over indikatorstoffer.
I sitt tilsvar peker kan framheves:
• Totalt sett støtter Stockholms universitet Institutt for miljøvitenskap og Østersjøsenteret EU-kommisjonens forslag til et omarbeidet direktiv om behandling av urbant avløpsvann
• Man støtter krevende tertiær behandling. Fra et Østersjøperspektiv er imidlertid den foreslåtte tilpasningstiden unødvendig lang siden et slikt krav ble bestemt av Helcom allerede i 2007.
• Definisjonen av «sensitivt område» bør utvides til å omfatte mikroforurensninger, for eksempel i forhold til grenseverdier for prioriterte stoffer.
• Man hilser inkluderingen av det kvartære behandlingstrinnet velkommen i direktivet. Renseanlegg for byvann er viktige oppsamlingssteder for mange kjemiske forurensninger som er utbredt i vannmiljøet.
• Listen over indikatorstoffer må inneholde indikator PFAS. Ved å ikke gjøre det risikerer direktivet alvorlig å styre mot teknikker som vil gå glipp av mange problematiske mikroforurensninger.
• Man ønsker velkommen inkludering av et utvidet produsentansvar for kosmetikk og legemidler til direktivet. Vi mener det er grunn til å inkludere også tekstilindustrien da mange stoffer i tekstiler frigjøres ved vask og havner i avløpsrenseanlegg.
• Når det gjelder overvåking ønsker man de oppdaterte kravene til overvåking av prioriterte stoffer og mikroplast velkommen. Vi ønsker velkommen at overvåkingsdata vil bli gjort tilgjengelig for Kommisjonen og EØS, men vil understreke at resultater fra overvåking også bør offentliggjøres.
Bakgrunn: Det var i oktober i fjor at EU-kommisjonen slapp forslaget til et nytt avløpsdirektiv. Mange aktører har i lang tid presset på for en revisjon av dette gamle direktivet fra 1991. Kommisjonen foreslår skarpere regler for fosfor- og nitrogenbehandling samt avansert avløpsvannbehandling for miljøgifter. Siden Norge ikke er med i EU er det ingen formelle høringsrunder forbundet med dette i samme grad som det er i Sverige. Flere aktører forventer at Norge kan komme til å innføre en ren blåkopi av direktivet.
