Norconsult har analysert dagens vannforbruk og laget prognoser for fremtidig vannforbruk på oppdrag for flere norske kommuner. (Foto: Samfoto)

Vannforbruk og prognoser for fremtidig forbruk

Viktige faktorer i kommunal planlegging

0

Hva bruker vi vann på?

For å lage best mulige prognoser om fremtidig vannforbruk er det vesentlig å forstå hvilke elementer vannforbruket består av. For en typisk norsk kommune går det mest vann til husholdninger. Så følger lekkasjer, vann til næring og diverse uregistrert offentlig forbruk. De postene som har mest innvirkning på fremtidig forbruk er husholdningsforbruk og lekkasjer. Befolkningsvekst er driveren for økt husholdningsforbruk. Basert på prognoser for befolkningsutvikling estimeres fremtidig spesifikt forbruk. Her benyttes bransjens nøkkeltall for spesifikt forbruk eller kommunens egne vannmålertall.Vannmålerdekningen i Norge er lav, slik at pålitelige bransjetall er avgjørende for å lage gode forbruksprognoser og dermed lykkes med en med en fornuftig og realistisk kommunal planlegging.

Norconsult har i flere prosjekter innhentet erfaringstall på spesifikt vannforbruk og har god oversikt over historisk utvikling og fremtidstrender for spesifikt vannforbruk, samt hvilke faktorer som påvirker dette forbruket.

IWAs vannbalansemodell – et viktig verktøy!
Vannforbruk og lekkasjer går «hånd i hånd». Lekkasjer blir fort det vannet man ikke kan gjøre rede for, og ender som en salderingspost. Her er vannbalansemodellen til IWA (International Water Association) et nyttig verktøy for å få en systematisk oversikt over vannforbruk, forbruksposter og ikke minst tap av vann. Vannbalanse-skjemaet til IWA er standardisert, men tilpasses den enkelte kommune slik at det stemmer med kommunens forbruksposter.

Prognoser for fremtiden – tør vi stole på dem?
Vannbehandlingsanlegg dimensjoneres gjerne for en planhorisont på 30 – 35 år. I praksis betyr det at man i dag (i 2016) må dimensjonere for et antatt vannforbruk så langt frem som 2050 eller 2060. Prognoser for fremtidig vannforbruk vil alltid være beheftet med usikkerhet.For å få en bedre dokumentasjon på denne usikkerheten, kan statistiske verktøy benyttes. Med metodikk hentet fra økonomisk analyse gjøres en kvantitativ usikkerhetsanalyse. Her blir «best guess» for fremtidig vannforbruk korrigert ved beregning av usikkerhetspåslag, dvs en tallfesting av sannsynligheten for at vårt «best guess» for fremtidig vannforbruk slår til.

Kunnskap om, og dokumentasjon av vannforbruk er viktig i forhold til ressursbruk og økonomisk planlegging i kommunene, og nødvendig for riktig og fremtidsrettet dimensjonering av ledningsnett og vannbehandlingsanlegg. Og sist, men ikke minst er det nødvendig for å få et riktigere estimat på