Maria Kaurin undersøker havbunnen for miljøgifter.

Skal sjekke om kloakken har skadet fjordsystemet

På Svalbard forvalter Norge et av verdens største områder med jomfruelig natur. Gjennom en årrekke har kloakk fra 2000 innbyggere i Longyearbyen likevel gått urenset rett ut i et av verdens mest følsomme fjordsystemer

0

Mens det er strenge regler for utslipp fra den minste husklynge her på berget har miljømyndighetene på Svalbard i en årrekke gitt beng i kloakkutslipp til det ytre havmijø.
Nå har Rambøll fått i oppgave å stadfeste om kloakkutslipp fra Longyearbyen har skadet miljøet i havet.

Det er tidligere tatt prøver av sjøbunnen hvert fjerde år for å overvåke situasjonen, men disse prøvene har vært ujevne i kvalitet.

Rambøll Miljø og Helse skal dokumentere effekten av utslippene, mens Rambøll Water skal se på mulige løsninger for å utbedre sitasjonen. For eksempel skal de se på hvordan man kan håndtere avfallet fra et eventuelt renseanlegg.

 

-Vi skal måle miljøgifter på havbunnen og ha befaring i strandsonen. Vi skal også se på dyrelivet på bunnen. Organisk stoff (kloakk) inneholder mye næringsstoffer. Nedbrytingen av organisk materiale er oksygenkrevende. Dermed blir det lite oksygen til andre organismer. Dermed ser man typisk en endring av artssammensetningen i områder med økt organisk belastning. Vi får færre arter, men mange av de samme. Børstemark og muslinger er typiske organismer man finner mange av i slike farvann. Mens pigghuder og krepsdyr ser man ofte mindre av, forteller Maria Kaurin, oppdragsleder fra Rambøll Miljø og Helse.