Rådgiver i ZYNK Communication Olav Olav Magnus Linge presenterer «VVPs bransjeanalyse» under generalforsamlingen.

En krevende rolle for VA – produsentene

Ønske fra kundene om mer tilstedeværelse og innovasjon, i kombinasjon med mindre marginer, setter VA produsentene under press. Store ord om kvalitet, energieffektivitet og miljøegenskaper blir ofte ikke fulgt opp i praksis. Ulike standarder i kommunene bidrar også til å gjøre oppdraget krevende.

0

VA-infrastruktur bygges og vedlikeholdes i stort omfang, der særlig vei og bane er lokomotiver, men også boligproduksjonen er betydelig. VA-produsentene er inne i en periode med høy etterspørsel, men rammebetingelsene kan ofte oppleves som krevende.

– Produsentene har aldri vær mer på alerten og i det store bildet er mulighetene langt større enn utfordringene. Innovasjonstakten er høy. Det satses store ressurser på å utvikle nye løsninger, men det er enkelte forhold som gjør det krevende for produsentene å gjøre en skikkelig jobb, sier Bjarne Haugland, leder for VA og VVS produsentene VVP, som nylig hadde sitt årsmøte i Åsgårdstrand.

Anbud og klimaregnskap

Klimatilpasning har ført til et stort behov for betydelige VA-investeringer og produsentene satser store ressurser på å tilpasse seg de nye behov. Imidlertid er det enkelte forhold som bekymrer produsentene. Ikke alle innkjøpere vektlegger nemlig i tilstrekkelig grad kvalitet og kompetanse i sine innkjøpsbetingelser.

– Kommunal bevissthet og kunnskap om de tekniske mulighetene, produktets miljøpåvirkning ut fra et livssyklusperspektiv og betalingsvilje er fundamentet i gode innkjøp og samfunnsmessig vellykkede investeringer. Samtidig er det i mange tilfeller utfordrende å få kommunene med på mulighetene i ny teknologi. Dersom anbudspoeng i større grad hadde hensyntatt og vektlagt kvalitet, energieffektivitet, miljø/klima ville det være et sterkt signal og stimulans til leverandørene om mer og raskere innovasjon, sier Haugland.

 

Fra gruppearbeide under generalforsamlingen.

Etterspørselen etter totale klimaregnskap for bygg og infrastruktur vil dessuten øke fremover. Det betyr at innkjøp i større grad må vektlegge miljødata på alle produkter benyttet i et bygg eller infrastrukturprosjekt. Livssyklusen til et produkt spenner jo fra utvinning av råvarer gjennom behandling av materialer, fremstilling av komponenter, transport, montering av produktet, bruk til sanering eller gjenbruk.
– Alle disse trinnene krever energi og ressurser og dermed genererer utslipp som kan påvirke miljøet. Det er derfor nødvendig å stille krav og følge opp at valg av produkter og løsninger gjøres avhengig av produktets miljøpåvirkning fra et livssyklusperspektiv, påpeker Haugland.

Prispress og forventninger

I takt med høyere konkurranse er det et betydelig press på marginene og med en tøffere verdikjede der prisbildet kan oppleves som uoversiktlig med tildels høye bonuser og rabatter som nødvendigvis ikke kommer sluttkunden til gode og som bidrar til å svekke fokuset på kvalitet.

– Det er et helt klart også et ønske om høy kompetanse og stor grad av faglighet hos leverandørene. Trenden er gått bort fra den «kaffedrikkende selgeren» til salgsteam som har dypere fagkompetanse om produktene og som kan operere som rådgivere om produktet såvel som systemet det skal installeres i. Dette tolker vi som et klart signal om at sluttkunden ønsker tettere kontakt med kjernekompetansen hos produsentene og dette følger vi svært gjerne opp, sier Haugland.

Kombinasjonen av høyere forventinger til tilstedeværelse og pressede priser er krevende. Hadde alle kommuner operert med de samme tekniske krav og standarder ville det vært enklere og mer lønnsomt for produsentene såvel som for kommunene. Kompetansen varierer også fra kommune til kommune avhengig av kommunens størrelse såvel som hvilket fokus man har lyktes å skape på viktigheten og kvaliteten på de «underjordiske» vann- og avløpssystemer. Dersom sluttkunden ikke har de nødvendige ressurser og kompetanse kan det bli markedsmakt og ikke det beste produktet eller løsningen som avgjør hva som til slutt blir valgt. Vet kunden ikke hva han  vil ha, vet han heller ikke hva han får.
– Grossistene har en viktig funksjon og dominerer ofte verdikjeden. De har størst innvirkning på et ofte uoversiktlig prissystem som opererer med store rabatter og bonuser. Bonusene er ofte skjulte og kommer derfor ofte ikke sluttkunden i tilstrekkelig grad til gode, påpeker Haugland som samtidig understreker grossistens meget viktige rolle i et land med en meget krevende logistikk som i høy grad blir en del av produktenes miljøregnskap. 

Nye modeller?

Produsentene opplever derfor at de i større grad må bli bedre på nedstrømssiden gjennom kommersialisering og markedsføring. Når man blir trukket med helt fram til kunden men ikke kan høste gevinst av den store innsatsen blir det et risikabelt spill. Det handler i økende grad om fokus på å sikre kundenes interesser gjennom ryddig prisstruktur og godt samarbeid uten å bruke for mye tid på verdikjeden  
– Innen VA har parallellimport og EMV (egne merkevarer) så langt ikke vært en utfordring, men det kan absolutt bli en trussel, slik vi ser innen VVS-bransjen. Å etablere nye forretningsmodeller i et slikt bilde er krevende, men det kan tvinge seg fram, sier Haugland.
Evne til å innovere vil fremdeles være det viktigste for den enkelte produsent. Fokus på kontinuerlig utvikling av produktporteføljen bør imidlertid være basert på bærekraft og kvalitet og mer fokus på å bygge digital kompetanse og utvikling av digitale salgs- og informasjonskanaler. Et arbeide som kan sees i sammenheng med det allerede pågående arbeidet med digitaliseringen av bygg- og anleggsbransjen.
– Som nevnt er mulighetene større enn utfordringen slår Haugland ettertrykkelig fast og trekker fram VA-tour som eksempel på en type kundekontakt som treffer målgruppene godt i tillegg til at det er kostnadseffektivt. Med to fullastede semitrailere turnerte VVPs VA-TOUR Sør Norge i 2018 og Nord Norge i 2019. Vi er nå i full gang med å planlegge ny turne i 2020.

Bakgrunn: Under VA og VVS produsentene VVP sin generalforsamling ble Ove Hjelleset ( IMI Hydronic) valgt som styreleder. Samtidig ble Dag E. S. Gramstad (Kommersiell Direktør Grundfos) valgt som nytt styremedlem. Tor Martin Garsjø (Administrerende Direktør Geberit) valgte å tre ut av styret etter fire sammenhengende år som styremedlem hvorav de to siste som styreleder. Han ble behørig takket for innsatsen av daglig leder Bjarne Haugland som la stor vekt på verdien av å ha hatt en slik dyktig og engasjert styreleder som sparringspartner og leder.

Styrets sammensetning etter valget:

  • Styreleder: Administrerende Direktør Ove Hjelleset – IMI Hydronic (gjenvalg)
  • Styremedlemmer …
  • Administrerende Direktør Geir Tangen Nerhus – FM Mattsson Mora Group (gjenvalg)
  • Administrerende Direktør Morten Øren – Roth Nordic gjenvalg
  • Salg og Markedssjef Geir Kåre Kroken – Furnes Jernstøperi (gjenvalg)
  • Kommersiell Direktør Dag Erlend S. Gramstad – Grundfos Norge (NY)