Nordre Follo Renseanlegg (NFRA) er trolig Norges mest beskuede anlegg, der det ligger ved siden av E6 ved Vinterbro. Da det ble innviet tidlig på syttitallet var det også et av landets første avløpsrenseanlegg. Siden har det vært bygget om og utvidet en rekke ganger.
Det mest oppsiktsvekkende framskrittet i anleggets historie var etablering av renseanlegg for nitrogenfjerning. Anlegget er pr i dag 25 år gammelt og representerer et viktig kapittel i norsk innovsjonshistorie innen vannrensing.
Nitrogenrenseanlegge er konstruert slik at vekselvis anaerobe og aerobe trinn skaper ulike livsmiljøer for bakterier. Dette gjør at anlegget både er nitrogenrensende og sterkt KOF-reduserende. Anlegget ble med legendariske professor Hallvard Ødegaard i spissen i sin tid utformet av fagfolk som siden har preget norsk vannrensing i en årrekke.
Nitrogenfjerning var på den tiden forøvrig aktuelt en rekke andre steder, også i innlandet. I ettertid har det imidlertid oppstått uenighet om betydningen av nitrogenfjerning til resipienter i så stor avstand fra havet, siden nitrogen brytes ned relativt hurtig i ferskvann og frigjøres til atmosfæren. Men å fjerne nitrogen før utslipp direkte til hav er svært viktig, og behovet er nylig satt på agendaen i forbindelse med rapporter om en stadig dårligere vannkvalitet i særlig Ytre Oslofjord. I Viken har nylig Statsforvalteren stilt krav til nitrogenrensing for Moss kommunes nye renseanlegg i Fuglevik, og dette vil trolig bli et krav også til andre anlegg i Ytre Oslofjord.
For Indre Oslofjords del, der NFRA har sitt utslipp regner man med at rensing av nitrogen har bidratt til at vannkvaliteten og artsmangfoldet har bedret seg de siste tyve årene.
– Jeg husker selv at vi som barn dykket på vestsiden av Indre Oslofjord, det var ikke bra vannkvalitet, mye urenset kloakk havnet i sjøen og sikten var dårlig. Fra jeg var ung til i dag har utvilsomt situasjonen i det nære kystmiljøet i Indre Oslofjord blitt bedre. At vårt renseanlegget er med og bidrar til at fjorden er i bedring er så klart motiverende, forteller Bjørn Hånde, som i fire år har vært leder for NFRA.
Løsningen man bruker er også kalt Kaldnes-prosessen, som består av syv MBBR trinn som i hovedsak styres ved å gi bakterier oksygen i form av luft og et tilskudd av metanol. Mens bakteriene i stor del lever av de organiske delene av avløpsvannet er metanolen et kosttilskudd som gjør at man oppnår høyest mulig rensegrad for nitrogen.
Anlegget for nitrogenfjerning har i dag kapasitet til å rense 850 kubikkmeter pr time. For å få nok luft inn i anlegget har man et nylig oppgradert kompressoranlegget som bruker ca 100 kW. Man sender en del av rejektvannet fra slamsentrifugene tilbake i prosessen for å få en god start på prosessen.
– Anlegget klarer i sine beste perioder å rense ca 80 % av nitrogenet i avløpsvannet, noe som er godt over kravet. I perioder med mye nedbør er bidrar innlekking av fremmedvann til å redusere renseeffekten. Kommunen jobber kontinuerlig med å redusere denne andelen men mye kommer fra det lokale ledningsnettet spredt ut i periferien av avløpssystemet som det tar tid å tette, forteller Hånde.
I disse dager er prosjekteringen av et tilsvarende nitrogenfjerningsanlegg i full gang, og anlegget vil bli passert ved siden av det eksisterende. Ved siden av noe oppgradering av renseanlegget forøvrig skal utvidelsen fange opp den mengden avløpsvann som kommer med en stadig økende befolkning i kommunen. Det er særlig områdene omkring Ski stasjon som er i sterk vekst, men kommunen har også planer om å utvikle Ski øst. Man regner med en dobling av befolkningstallet i løpet av 60 år.
Renseanlegget behandler i dag avløpsvann fra Oppegård syd, Ski og Ås, samt Nordby Skole og Vinterbroområdet. Årlig dreier det seg om 5 mill kubikkmeter. Prosessen går i korthet ut på rister og sandfang, sedimentering, nitrogenfjerning og flotasjon. Alle deler av selve rense prosessen har to eller tre parallelle linjer.
Slambehandlingen er relativt avansert, etter fortykking brukes termofil utråtning der det produseres metangass i en anaerob prosess. Gassen benyttes til oppvarming av fyrkjele og til strømproduksjon med en maks effekt på ca. 110 kW.
Avløpsvannet ledes gjennom tunnel under Svartskog og føres ned til 139 meters dyp utenfor Sjødalsstrand. Renset oksygenrikt avløpsvann bidrar til å skape liv i de oksygenfattige bunnlagene i fjorden samtidig som den lavere tettheten på ferskvann fremskynder en naturlig utskifting av bunnvannet.
– Etter en grundig vurdering valgte vi å gjenta suksessen med prosessene vi har det eksisterende anlegget. Vi klarer i dag å omdanne halvparten av alt tørrstoffet til energi i vår gassproduksjon, ved siden av at nitrogentrinnet også konsumerer organisk innhold betyr dette at anlegget produsere svært lite slam, noe som gir oss lave slamkostnader. At anlegget pr i dag er så velfungerende og under normale omstendigheter levere nitrogenrensing på et høyt nivå er gode grunner for å bygge den nye nitrogenrensingen over samme lest. Det som eventuelt kan være aktuelt å vurdere er mindre detaljer, å gå for andre biolegemer og kanskje færre trinn. Biolegemene vi har i dag har forøvrig vist seg å være meget robuste, men er nok noe slitt etter å ha tjent miljøet i 25 år, forteller Bjørn Hånde, leder for NFRA.
