Godt Vann Drammensregionen (GVD)
, er et samarbeidsprosjekt bestående av ni kommuner og et interkommunalt vannverk. er en aktør som jobber målrettet med å gjøre noe med vanntapet i sin region. Bakgrunnen for GVD sitt fokus på lekkasjereduserende tiltak var at de så et kraftig stigende vannforbruk i tiårene før 2000. Forbruksstigningen var såpass dramatisk at beregninger viste forbruket vil overstige kildekapasiteten innen 2035. Vanntap utgjorde en høy andel av forbruket og de bestemte seg for å fokusere på en redusering av dette.
Stor ressurs
– Vi har nok ikke større problemer i vår region enn i andre kommuner, mange har jo store vanntap. Om den utviklingen vi så skulle ha fortsatt i samme tempo, hadde vi måtte finne en ny vannkilde innen de neste 20 årene. Dette er tidskrevende og vil være dyrt, i tillegg til de ulempene de vil medføre brukerne av kilden grunnet de begrensningene vannuttaket medfører., så det er naturligvis en enorm fordel for oss å unngå dette. Vanntap er en kjemperessurs og det er mye reservekapasitet som ligger der, sier René Astad Dupont, ansvarlig for vann på avveie i GVD.
GVD sin visjon er at de skal «utvikle Drammensregionen til Norges ledende vannmiljøregion.» Kommunene laget en plan der vannforsyning og avløpshåndtering blir betraktet som en del av en helhetlig vannforvaltning som dekker ambisjoner om bærekraftige og trygge lokalsamfunn.
– Formålet med samarbeidet er å øke partenes evne til å realisere felles mål innen vannforsyning og avløpshåndtering. Ved å samarbeide får kommunene løst mange oppgaver de ikke har ressurser til å håndtere på egen hånd. Målet med prosjektet er å sørge for en sikker og god vannforsyning og avløpshåndtering til alle innbyggerne i området, sier Astad Dupont.
Hvordan «fornye riktig»?
De nasjonale målene for vann og helse, vedtatt av regjeringen 22. mai 2014, stadfester at årlig utskiftning eller rehabilitering av vannledningsnett bør i gjennomsnitt være 2% på nasjonalt nivå frem til 2035. I dag ligger den kun på rundt 0,6%, ifølge Statistisk Sentralbyrå.
GVD har tidligere spesifisert og utviklet analyseløsningen «GVD Ledningsprioritering», en løsning som nå er overtatt av Powel. Løsningen har fått nytt og forbedret brukergrensesnitt og markedsføres under navnet Powel Water Ledningsfornyelse.
Ledningsfornyelse er et analyse- og planleggingsverktøy som identifiserer ledninger som bør fornyes, både på kort og lengre sikt. Ledningsfornyelse lar kommuner jobbe systematisk med ledningsprioritering og tilstandskartlegging og dermed gjøre det enklere å redusere vanntap.
Lekkasjetap
Bakgrunnen for utviklingen av løsningen var faktorer som det høye lekkasjetapet vi ser på vannledningsnettet i Norge og at fornyelsestempoet fra mange hold blir beskrevet som uforsvarlig.
Vi vet at ledningsfornyelse er ressurskrevende, både i forhold til planlegging og gjennomføring. I tillegg ser vi ofte at ledninger blir skiftet ut i forbindelse med annet arbeid, ikke nødvendigvis fordi utskiftning er nødvendig.
– Vår erfaring viser at det store flertallet av kommuner har behov for et enkelt og effektivt verktøy for å planlegge og prioritere ledningsfornyelse. Det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder fornyelsesbehov og hver kommune bør fastsette fornyelsesbehov ut i fra ledningsnettets tilstand og konsekvens av lekkasjer. En kjent problemstilling er at noen kommuner har mangelfulle VA data, spesielt med hensyn til registrering av dagbokhendelser. Bedre fokus på datakvalitet i Gemini VA adresserer vi også gjennom denne løsningen, forteller Asle Kvam, seniorkonsulent i Powel Water.
Hvilke ledninger skal prioriteres?
Ledningsfornyelse fungerer ved at den analyserer data i Gemini VA og en del tilleggsdata, for eksempel hydraulisk modell, SCADA og befolkningsdata. Systemet tildeler hver ledning en risikobasert tilstandskarakter basert på estimert sannsynlighet for ledningsbrudd og konsekvens av ledningsbrudd.
– Løsningen bidrar til mer effektivitet i forbindelse med fornyelse og rehabilitering av ledningsnettet ved at den identifiserer ledninger som bør fornyes, både på kort og lengre sikt. Slik kan man unngå feilprioritering og unngå å skifte ut «trygge ledninger» som fortsatt har mange års levetid, sier Kvam.
– Vi har en hovedplan som sier at vi skal holde lekkasjenivået på 2004 nivå. Vi var nødt til å redusere nivået og ledningsfornyelse er en metode til redusert vanntap. Vi så at det ofte ikke var tilstanden på ledningene som styrte utskiftning. Dette ble ofte gjort i forbindelse med annet arbeid, for eksempel veiutbygging, noe som førte til at det ikke nødvendigvis var de dårligste ledningene som ble skiftet ut. Gjennom bruk av Ledningsfornyelse klarer vi nå å identifisere de vannledningene som faktisk behøver utskiftning, sier Astad Dupont.
Aktiv bruk
Så langt har GVD hatt gode erfaringer med Ledningsfornyelse, selv om det er lite de kan gjøre med det faktum at ledningsutskifting tar tid og at det er en lang prosess.
– Jeg har stor forståelse for at ledninger blir skiftet ut i forbindelse med annet arbeid, men dette er ikke rett prioritering hvis målet er redusert vanntap. Erfaringen med Ledningsfornyelse hittil har vist oss at i de kommunene som bruker verktøyet aktivt får vi skiftet de nødvendige ledningene. Det er ikke tvil om at de ledningene som blir pekt ut som «verstinger» blir utskiftet, sier Astad Dupont.
Ledningsfornyelse er bare et av områdene GVD jobber med. Aktiv lekkasjekontroll har vert et fokusområde lenge og trykkreduksjon vil bli en prioritering fremover. Sammen skal vi også jobbe videre med utvikling av Ledningsfornyelse og Powel ser frem til et fortsatt tett samarbeid.
Powel Water Ledningsfornyelse er en webløsning basert på Portal for ArcGIS. Løsningen driftes av Powel i vårt Azure miljø og det er ikke behov for installasjon eller drift av programvare lokalt i kommunen utover en applikasjon som laster opp data som skal benyttes i Ledningsfornyelse.
